fredag, 14 mars 2014 22:43

Vår tids Pontius Pilatus

Rate this item
(2 votes)

Da Aker i sin tid kjøpte fiskeribedrifter med tilhørende trålkonsesjoner som innebar klare leveringsbetingelser og en aktivitetsplikt ved landanlegg sa man at fangst, foredling og salgsapparat skulle samles i et ”industrilokomotiv” som skulle skape store verdier for kystsamfunnene.

Slik ble Aker sitt inntog i Nord Norsk fiskerivirksomhet solgt inn til politikere så vel lokalt som sentralt. I ettertid har presset mot sentrale myndigheter vært betydelig i forhold til en utvanning av disse leveringsforpliktelsene. Vekslende regjeringer som innbefatter politiske parti både på den sosialistiske og den borgelige siden har bidratt til å utvanne leveringsforpliktelsene som dannet grunnlaget for disse kvotene. Først ved å endre ”leveringsplikten” til ”tilbudsplikt”, dernest ved å tillate en splittelse av totalvirksomheten i en sjøbasert og en landbasert del. Man godtok betydelige struktureringer, og det siste fra ministerhold er å endre tilbudspliktens tilknytning fra å gjelde spesifikke kommuner og anlegg til å bli en regional tilbudsplikt. Det er derfor liten grunn for noen av dagens Stortingsrepresenterte partier til å kaste småstein etter hverandre i form av og fordele skyld. Noen har gjort ukloke valg, andre har unnlatt å gjøre nødvendige og riktige grep. Vi har den senere tid vært vitne til et kystopprør mot den fiskeripolitikken som har vært ført og som føres i forhold til dette. Det er et tverrpolitisk opprør på tvers av kommune og fylkesgrenser som nå unisont varskur at nok er nok. Utvanningen av disse leveringsforpliktelsene må stoppes. Konsesjonene ble gitt ferskfisk trålerne med den hensikt å sørge for råstoff til landanlegg slik at aktivitet og sysselsetting ble opprettholdt. Det var aldri intensjon om at disse kvotene skulle bidra til en kynisk utnyttelse av ressurser som er felles eiendom for at en elite på børsen skulle gjøre seg rik.

- Undertegnede er glad for, og stolt over å ha hatt anledning til og stå skulder ved skulder i lag med aksjonister både i fakkeltoget som ble avholdt i Hammerfest i februar og den protestaksjonen som fant sted foran Stortinget den tredje mars. Der har jeg blant andre stått i lag med flere markante Arbeiderparti profiler som i dag erkjenner feilvalg og unnfallenhet i forhold til at de har åtte år bak seg i regjeringskontorene hvor de hadde alle muligheter for å rette opp i dette.

- Det står respekt av Hammerfest ordfører Alf E Jakobsen, tidligere Gamvik ordfører Roger Hansen, tidligere Stortingsrepresentant Inga Lill Olsen og andre når de nå tar et oppgjør med sine egne partitopper via appeller og i media utspill mot Arbeiderpartiets rolle i dette, og at de nå presser på for å endre holdning og standpunkt i eget parti.

- Respekten for partiets nestleder Helga Pedersen blir noe mindre når hun i forskjellige media går hardt ut mot dagens regjering og forlanger opprydning angående leveringsforpliktelsene uten å ta den samme selvkritikken som hennes partifeller i nord. Åtte år med flertallsregjering og tidvis i denne perioden som fiskeriminister gjør vel at hun må bære sin bør og ta sitt ansvar i forhold til politikken som har vært ført.

Pontius Pilatus vasket sine hender og overlot til folket å avgjøre skjebnen til den frelseren vi er kjent med i bibelhistorien. Så gjør også Helga Pedersen når tiltak til innstramminger i leveringsforpliktelsene vedrørende kvoterettigheter som vår tids ”kystens frelser” (les Røkke) innehar. Man skal selvsagt rette forventninger til en hver sittende regjering om at riktige grep skal foretas, men ærlig talt, åtte år!? Her sitter Arbeiderpartiets nestleder i glasshus og skyter med hagle.

De forslag til innstramminger som den rød grønne regjeringen la ut på høring høsten 2012 mener Kystpartiet var et steg i riktig retning. Skuffelsen var derfor stor når daværende regjering i løpet av sommeren 2013 trakk forslaget tilbake med en syltynn argumentasjon om vanskelige markedsforhold.
-I dag er situasjonen slik at en stadig større del av den fisken som skulle gå til bearbeidelse på land blir eksportert frossen og ubearbeidd ut av landet mens fiskeindustriarbeidere her hjemme går permittert store deler av året. Man tilfører altså utenlandske bedrifter råstoff til produkter som utkonkurrerer vår egen industri.
- Håpet i et stadig tynnere snøre for kystens befolkning er at snuoperasjonen til tidligere regjeringspartier skal kunne klare å danne et Stortingsflertall som sørger for at intensjonen vedrørende kvoterettigheter med leveringsbetingelser blir etterfulgt.
- Frykten er at utviklingen vil fortsette i favør av kapitalistenes kyniske utnyttelse av fellesskapets ressurser til egen berikelse, så lenge sammensettingen av representanter innenfor veggene på Stortinget forblir bestående av de partier som befinner seg der i dag.

Kystpartiet vil motarbeide at Norge selges bit for bit. Norske ressurser og bedrifter skal ikke styres av globale kapitalinteresser. Vi har tro på at en fornuftig og miljøvennlig utnyttelse av naturrikdommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta kysten og distriktene i bruk, vil vi sikre retten til våre havområder, styrke vårt næringsliv, vårt miljø og vår kultur. Kystpartiet vil arbeide for at biologisk mangfold og økologisk balanse gir en bærekraftig utvikling og høsting.

 

 

 

Read 18625 times Last modified on fredag, 14 mars 2014 22:46