Print this page
torsdag, 21 mai 2020 08:07

En uheldig side ved medieansvarsloven

Rate this item
(1 Vote)

Kystpartiet mener den nylig vedtatte medieansvarsloven har et par uheldige punkter som bør endres.

I lovens § 5 kreves det at alle medier som faller inn under loven, skal oppgi navn på redaktør for siden. Med tanke på at loven favner meget vidt, er det problematisk. Det er som hovedregel en god ting å stå frem med fullt navn når man har noe å meddele. Det kan imidlertid finnes unntagelser. Noen av disse unntagelsene er forholdsvis uproblematiske. Man kan tenke seg en rent satirisk nettside hvor et kreativt alias er en del av konseptet. Man kan også tenke seg en blogg som er meget selvutleverende når det gjelder for eksempel rus.

Den viktigste grunnen til å gå imot forslaget er imidlertid den kveldende virkningen det kan ha for den offentlige debatten og informasjonsflyten. Det er ikke vanskelig å se for seg tilfeller hvor det å grundig undersøke teorier om og vinklinger på hendelser i samfunnet som er meget kontroversielle, kan være sosialt belastende og psykologisk demotiverende. Dessuten kan hensyn til karriere gjøre at noen kvier seg for å gå ut med viktig informasjon. Man kan selvfølgelig mene at det beste er å stå for det man mener med fullt navn. Loven skal imidlertid ikke utformes etter hva folk bør gjøre, men hvordan folk opptrer i det virkelige liv. Et krav om å stå frem med fullt navn kan derfor ha en negativ virkning på informasjonsflyten i samfunnet som ikke veies opp av fordelene med at man vet hvem som står bak et nettmedium.

Det problematiske med kravet om å oppgi redaktør må sees i sammenheng med hvor vidt loven favner. I lovens § 2 finner vi dette om lovens virkeområde:

«Loven gjelder for medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse.

Loven gjelder ikke for medier som har markedsføring som hovedformål.”

I prop. 31 L (2019-2020) side 100 finner vi mere veiledning om hvor vidt loven skal gjelde:

«Med «allmenn interesse» menes at innholdet har samfunnsmessig betydning, det vil si at det er av en karakter som gjør at borgerne blir informert om det samfunnet vi lever i. I dette ligger også at mediet driver en type journalistisk produksjon som er egnet til å nå ut til allmennheten. Mediet må derfor ha en grad av profesjonalitet og drive virksomhet på et nivå som gjør dette mulig. Private blogger vil som hovedregel ikke være omfattet, selv om det kan tenkes situasjoner hvor en blogg drives på et nivå som grenser mot profesjonell medievirksomhet. Samtidig er det ikke noe krav at mediet er ment å nå hele allmennheten. Også medier som er rettet inn mot et bestemt tema eller en bestemt bransje kan ha allmenn interesse. Medier rettet mot medlemmer av en bestemt organisasjon eller forening er omfattet så lenge de har et nedslagsfelt utover medlemsmassen og en ambisjon om å være premissleverandør og deltaker i samfunnsdebatten på sitt felt.»

Det vil si at hvis en privat blogg om et tema når et visst nivå med tanke på kvalitet, hyppige oppdateringer og antall besøk, vil den kunne bli omfattet av loven.

En annen problematisk side ved loven er at den utvider bruken av et straffeansvar med omvendt bevisbyrde (lovens § 9 om redaktørens særlige straffeansvar).

Read 2255 times Last modified on torsdag, 21 mai 2020 08:12
webmaster

Latest from webmaster