For å "lykkes" med forsettet er det noen forutsetninger som må på plass. Bla så skal den elektriske kraften produseres, transporteres og betales for. Løsningen er da å benytte vannkraft fra fastlandet, som allerede er i ferd med å bli mangelvare, frakte den ut til installasjonene på sokkelen og la den erstatte den kraft som er produsert av gassturbiner som er installert på plattformene.

Problemet er at den elektriske kraften som fraktes ut og omsettes på plattformene, reduserer utslipp av klimaskadelige gasser på plattformen, men øker de samme utslipp på land.

Hvis man ser på Nord Europa som en "kraftsone". Dvs en sone som ingen kan stå frem og høste politisk bravur for å senke klimautslippene. Så har Nord Europa inkl Nordsjøen et gitt forbruk av energi. Dvs at den kraft som sendes ut i Nordsjøen for å omsettes der ute, like gjerne kunne vært sendt til Polen for å redusere kraft produsert på brunkull. Mao så flyttes kun utslippene fra Nordsjøen til for eksempel Polen. I realiteten gir ikke denne eksersisen en miljøgevinst, kun en ny mulighet for å eksportere norsk vannkraft til kontinentet. Noe som igjen bidrar til å heve norske strømpriser, basert på vannkraft, til det samme prisnivået man har i Europa. Vi må da betale like mye for vår egen vannkraft som andre betaler for kullkraft.

Samfunnet påtar seg en kostnad som ikke har reell gevinst - kun symbolsk.

Hvem skal betale for fornøyelsen? Det er her det blir grumsete. Oljeselskapene skal ikke betale for å elektrifisere sokkelen, eller forske og utvikle renseteknologi til egen kraftproduksjon. Det skal strømabonnentene i Hordaland betale for. Dette mener Kystpartiet er hinsides. Hvorfor i alle dager skal husstandene ta regningen for regjeringens symbolpolitikk? Kystpartiet går inn for at olje og gassindustrien skal dekke utgiftene til rensing av egen kraftproduksjon, så får mor Norge tilrettelegge og stimulere oljeselskapene til å forske og utvikle kraftproduksjon med et minimum av miljøavfall.