Nyheter

Nyheter (139)

lørdag, 17 oktober 2020 11:33

Oppgjør med USAs sanksjonspolitikk

Written by

USA har tatt i bruk sanksjoner for å stanse den snart ferdige gassrørledningen Nord Stream 2, som vil frakte gass fra Russland til Tyskland. Blant annet har det kommet trusler om sanksjoner mot den tyske havnebyen Sassnitz. Kystpartiet mener disse sanksjonene er utidig innblanding i europeiske nasjoners frihet til å samarbeide og handle med råvarer. Et økonomisk samarbeide mellom Russland og Vest-Europa er også en god ting for å sikre fredelig sameksistens.

torsdag, 21 mai 2020 08:16

Kystpartiet sier nei til NorthConnect

Written by

Et flertall på Stortinget stemte 23. april mot et forslag om å si nei til konsesjon for utenlandskabelen NorthConnect fra Vestlandet til Skottland. I stedet ble konsesjonssaken utsatt. Kystpartiet sier nei til NorthConnect. Det finnes mange argumenter mot denne kabelen. Et argument som bør ha vekt, er den virkningen en økning i strømprisene vil ha for norsk industri.

torsdag, 21 mai 2020 08:07

En uheldig side ved medieansvarsloven

Written by

Kystpartiet mener den nylig vedtatte medieansvarsloven har et par uheldige punkter som bør endres.

I lovens § 5 kreves det at alle medier som faller inn under loven, skal oppgi navn på redaktør for siden. Med tanke på at loven favner meget vidt, er det problematisk. Det er som hovedregel en god ting å stå frem med fullt navn når man har noe å meddele. Det kan imidlertid finnes unntagelser. Noen av disse unntagelsene er forholdsvis uproblematiske. Man kan tenke seg en rent satirisk nettside hvor et kreativt alias er en del av konseptet. Man kan også tenke seg en blogg som er meget selvutleverende når det gjelder for eksempel rus.

Den viktigste grunnen til å gå imot forslaget er imidlertid den kveldende virkningen det kan ha for den offentlige debatten og informasjonsflyten. Det er ikke vanskelig å se for seg tilfeller hvor det å grundig undersøke teorier om og vinklinger på hendelser i samfunnet som er meget kontroversielle, kan være sosialt belastende og psykologisk demotiverende. Dessuten kan hensyn til karriere gjøre at noen kvier seg for å gå ut med viktig informasjon. Man kan selvfølgelig mene at det beste er å stå for det man mener med fullt navn. Loven skal imidlertid ikke utformes etter hva folk bør gjøre, men hvordan folk opptrer i det virkelige liv. Et krav om å stå frem med fullt navn kan derfor ha en negativ virkning på informasjonsflyten i samfunnet som ikke veies opp av fordelene med at man vet hvem som står bak et nettmedium.

Det problematiske med kravet om å oppgi redaktør må sees i sammenheng med hvor vidt loven favner. I lovens § 2 finner vi dette om lovens virkeområde:

«Loven gjelder for medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse.

Loven gjelder ikke for medier som har markedsføring som hovedformål.”

I prop. 31 L (2019-2020) side 100 finner vi mere veiledning om hvor vidt loven skal gjelde:

«Med «allmenn interesse» menes at innholdet har samfunnsmessig betydning, det vil si at det er av en karakter som gjør at borgerne blir informert om det samfunnet vi lever i. I dette ligger også at mediet driver en type journalistisk produksjon som er egnet til å nå ut til allmennheten. Mediet må derfor ha en grad av profesjonalitet og drive virksomhet på et nivå som gjør dette mulig. Private blogger vil som hovedregel ikke være omfattet, selv om det kan tenkes situasjoner hvor en blogg drives på et nivå som grenser mot profesjonell medievirksomhet. Samtidig er det ikke noe krav at mediet er ment å nå hele allmennheten. Også medier som er rettet inn mot et bestemt tema eller en bestemt bransje kan ha allmenn interesse. Medier rettet mot medlemmer av en bestemt organisasjon eller forening er omfattet så lenge de har et nedslagsfelt utover medlemsmassen og en ambisjon om å være premissleverandør og deltaker i samfunnsdebatten på sitt felt.»

Det vil si at hvis en privat blogg om et tema når et visst nivå med tanke på kvalitet, hyppige oppdateringer og antall besøk, vil den kunne bli omfattet av loven.

En annen problematisk side ved loven er at den utvider bruken av et straffeansvar med omvendt bevisbyrde (lovens § 9 om redaktørens særlige straffeansvar).

torsdag, 21 mai 2020 08:01

Fylkene må bestemme fritt skolevalg

Written by

Fredag 24. april stemte et flertall på Stortinget for et forslag om å la fylkene selv bestemme inntaksmodell i videregående skole. Siden konsekvensene av fritt skolevalg kan variere fra fylke til fylke, mener Kystpartiet det er fornuftig at hvert fylke bestemmer selv på dette området.

søndag, 20 oktober 2019 15:41

Vindkraft

Written by

Kystpartiet mener vindkraften ikke har en positiv effekt på miljø og samfunn. Ønsket om ikke-forurensende energi må ikke føre til irreversible inngrep i verdifulle naturområder.

Vi ønsker å legge til rette for å utvikle ren miljø- og klimavennlig vannkraft, som har vist seg å være det mest stabile, mest bærekraftige og det mest inntektssikre for Norge.

Kystpartiet ønsker å satse på andre tiltak i tillegg til vannkraft, eksempelvis ENØK-tiltak.

fredag, 06 september 2019 19:03

Vellykket kollektivsatsning

Written by

Vi i Kystpartiet Viken vil at kollektiv trafikken i det nye fylket må forbedres.
Samt at biltrafikken må få bedre kår. da gjennom flere oppsamlingsplasser langs hovedårene E6, E18 og E16
Med busser som henter inn pendlerne og bringer dem videre med hyppige anløp og viderebefordringer.


Parkering på oppsamlingsplass må legges inn i månedskoret.
Pendleren ville spare på bom, kilometer på forsikring og slitasje på bil. samt at de fleste ulykkene skjer i rushtrafikken. Så der også ville det blitt betraktelig reduksjon
Pendleren havner da i en vinn, vinn situasjon.

Disse bringer pendlerne direkte til sitt arbeidssted. Med ikke altfor mange stopp på vegen.
Hele rute systemet må med andre ord sees på og omgjøres.

På hvilken måte vil vi at den skal bygges ut.
Dobbeltsporet jernbane i Østfold fra Fredrikstad og Drammen, gjerne en utenom Oslo for å gjøre turen raskere.

Ja vi sier egentlig ja takk til begge deler. Større veier og dobbeltspor på jernbane. Men, kan jo være at ny E18 inn til Oslo fra Bærum er unødvendig, om kollektivtilbudet bedres slik at folket har mulighet til å ta buss.

Spørsmålet her blir jo prioritering og hvordan tingene skal betales. Vi kan være enig i at vi ønsker mer kollektiv i regionen og at den må knyttes til andre regioner som resten av Europa.

Idag så snakkes det mye fint om dette, men det er liten vilje til å gjøre noe som virker med dette. Dobbeltspor mellom byene og til Sverige vil løse deler av problemet. Men vi må få tog til å bli et mer reelt alternativ for flere. Vi må ha busser som kjører til og fra togstasjonene. Disse bussene må kunne hente folk der de bor når de trenger det og kjøre tilbake når det trengs. De må også forbindes med bussene som bringer folk direkte inn i bydelen de arbeider.

Vi mener videre at ikke alle må inn til Oslo for å dra tilbake når de skal på jobb. f.eks. meg, jeg bor i Indre Østfold og jobber Klemetsrud i Oslo. Jeg kan ta buss og tog til jobb. dvs., inn til Oslo S, før så å ta ny buss tilbake. bruker ca. 1,5 timer hvis alt matcher. (Med bil ca. 25 min). Derfor mener vi at vi må legge om kollektiv transport slik at det blir et reelt alternativ for flere for alle trenger ikke reise inn til sentrum for å dra på jobb. og vi må ha flere busser som henter folk der de bor.

Et annet eksempel er fra Jessheim til Alnabru i Oslo. 1,5 timer med buss. (27 minutter med bil)
Her gikk det engang en ekspressbuss. En som hadde mange passasjerer.
Denne ble flyttet til Gardermoen. Beskjeden var. Det tar ikke lengre tid fra Gardermoen.

Om vi får kollektivtrafikken i orden ved at bussene kjører direkte til bydelen pendlerne arbeider, ville det oppfylle Oslos ønske om mindre biltrafikk over natten.

samme gjelder fra Nittedal til Lillestrøm, Øst for Lillestrøm er også den verste kollektivsatsingen, det gjelder vel helt opp til Jessheim.
Neste er oppe ved Eidsvoll.

Sandvika til Majorstua er også 1,5 timer med kollektiv. 20 – 25 minutter med bil.

Kan også ta fram eksempel fra Liertoppen, hvor siste buss kjører fra senteret 15 minutter før de tilsatte har mulighet og reise med den. de skal tross alt stenge butikken.

Gir vi flere folk kollektiv som et reelt alternativ, så må vi ha dobbeltspor mellom byene og flere tog. Men så lenge det for mange ikke er et reelt alternativ så må vi se på behovet. Men det vil komme uansett før eller senere. Vi vil heller ikke se negativt med å lage tog tunnel under Oslofjorden. Da selvfølgelig dobbeltspor når vi først skal bygge den.

En utfordring med dette i forhold til dagens situasjon er jo at færre vil bruke bilen noe som igjen vil gi mindre penger inn i bomringene. Tanken er bra, men det vil gi mindre penger inn. La oss være ærlige på det. Hvor mange politikere ønsker egentlig mindre inntekter fra bompengene? Vi ser at det vil bli en konsekvens og en nødvendighet når vi får flere til å reise kollektivt. Vi ønsker å ta det med i budsjettene.

Men vi vil ikke la dette gå på bekostning av større veier. Vi trenger større veier. Vi er i en region med vekst og det betyr mer transport og vi trenger mer effektiv trafikk avvikling. Uansett hvor godt vi får ordnet kollektiv, så vil det aldri passe for alle. f.eks. skole, barnehage, jobb, forskjellige fritidsaktiviteter (flere barn, enda mer) osv. Det kan være en stor kabal som må løses. Bilen er for mange en nødvendighet. Vi mener at det må legges til rette for dem som trenger det. Videre så må bussene ha plass til å kjøre, en buss i kø er ikke heldig. Så ja til større og bedre veier.

En annen ting er jo gjennomgangstrafikken igjennom regionen. Altså de som ikke skal stoppe, men videre til andre regioner, ev. ut av landet. Må de innom Oslo og innom de mest trafikkerte veien? Hva å ruste opp rv. 120 mellom Moss og Lillestrøm, så det blir et reelt alternativ til E6 og la de som skal videre nordover bare kjøre der? Nytt løp i Oslofjordtunnelen ev. bru? Mulighet for ny stor vei igjennom Nordmarka, ev. tunnel slik at det kan kjøres rundt Oslo på nordsiden? Altså en ny ring 4?

Dette vil jo kunne gi en avlasting på de mest belastet veiene, da trenger vi kanskje ikke større veier inn til Oslo ... Mellom de fleste viktige byene i regionen er det mange plasser store nok veier, men det er inn og ut av Oslo som er det største utfordringen.

Styreleder Kystpartiet Viken
Terje Røberg

mandag, 08 juli 2019 17:56

Nytt styre i Kystpartiets Ungdom

Written by

Kystpartiets Ungdom er blitt startet opp igjen. Ungdomspartiet konstituerte seg på møte fredag 21. juni med følgende styre:

Leder: Marie Elisabeth Wærnes (Troms og Finnmark)
Nestleder/sekretær: Thomas Ruud (Vestfold og Telemark)
Styremedlem: Embla Dalheim Olsen (Troms og Finnmark)

søndag, 23 juni 2019 11:43

Nei til EUs nye opphavsrettsdirektiv

Written by

Den 15. april vedtok EU det omstridte nye opphavsrettsdirektivet. Kystpartiet mener Norge må bruke reservasjonsretten mot dette direktivet, som undergraver mye av det Internett representerer.

Kystpartiet vil spesielt fremholde artikkel 17 i opphavsrettsdirektivet som meget problematisk. I henhold til artikkel 17 må sosiale medier som YouTube, Facebook og Instagram enten filtrere ut rettighetsbeskyttet materiale eller betale for bruken.

Problemet med en slik bestemmelse er at den kan få svært vidtrekkende konsekvenser. Det sier seg selv at det er ytterst krevende for selskapene bak de sosiale mediene å ta stilling til hver enkelt mulig krenking av opphavsretten. Daglig legger brukere av sosiale medier ut et enormt antall videoer, innlegg og andre oppdateringer. Kritikere av opphavsrettsdirektivet advarer mot at selskapene bak de sosiale mediene vil utvikle algoritmer som ikke kun utestenger oppdateringer som representerer brudd på opphavsretten, men også det som kan ligne, slik som sitater, kritikk og parodier.

Mot dette har det blitt innvendt at direktivet ikke pålegger selskapene å utvikle slike algoritmer. Det er i og for seg korrekt; direktivet sier ikke noe om hvordan selskapene skal hindre at materiale beskyttet av opphavsrett blir lastet opp i de sosiale medier de administrerer. Selv om det er umulig å forutsi hva som vil skje, er det allikevel nærliggende å se for seg at opphavsrettsdirektivet kan virke som et insentiv, et press eller en unnskyldning for å velge den enkleste vei – å utvikle algoritmer som sensurerer bredt.

Ved å se på hva noen sosiale medier har praktisert den senere tiden, kan vi få en pekepinn om hva som kan bli et resultat av strenge krav til sosiale medier. Den 12. oktober 2018 hadde nettstedet The Free Thought Project en artikkel om tolv alternative medier som var blitt utestengt fra Facebook og/eller Twitter. Hvor stor sammenheng det har med den kritikk som har vært rettet mot Facebook for ikke å ta falske nyheter på alvor, skal være usagt. En slik praksis overfor alternative nettsteder kan uansett illustrere noen farer ved et for strengt redaktøransvar overfor selskapene bak sosiale medier.

lørdag, 01 juni 2019 11:56

Korrupsjon i flere kommuner

Written by

Det som gjengis under, gjelder Frogn kommune og er blitt spredt som flyveblad der. Men vi finner korrupsjon i andre kommuner også. For eksempel i denne saken, som Kystpartiet i Viken arrangerte et åpent møte om i Sandvika i februar i år: http://rettsnorge.com/artikler/2016/April/26041616_Eiendomsutvikling_korrupsjon_og_Uttapping.htm

Karina Hyggen Amland
2. kandidat for Kystpartiet i Viken 2019

 

 

  1. mai, 2019

 

Korrupsjonen i kommune-Norge

Kjent og kjær trehusbebyggelse i Drøbak rives og erstattes med blokklignende bebyggelse. Eksempler er:

Badehusgaten 14; Fjellveien 12; Lehmanns Brygge, Storgaten 18; Storgaten 12 – 16; Husvikveien 5.

Vakre kulturbygg blir altså revet og erstattet av profittbærende kasselignende bygg eller blokkbebyggelse, bygg som overhodet ikke er tilpasset omgivelsene.

Staten ønsker endring av byggestruktur. Det oppfordres til fortetting, da man ønsker øket folketall i kommunene, spesielt til sentrumsnære områder som Drøbak er. Den gamle trehusbebyggelsen blir derfor revet til fordel for næringsbygg og leiligheter. Dette vil gi en større økonomisk gevinst for utbyggerne. Ordføreren er øverste konsesjonsmyndighet i kommunen. Rådmannen er direkte underordnet ordføreren, og legger frem innstillinger til vedtak i byggesaker for kommunestyret. Rådmannen og ordfører er følgelig viktige personer i denne sammenheng, for at ulovlig utbygging skal kunne la seg gjennomføre.

Privat etterforskning har nemlig avdekket at flere av de selskaper som driver eiendomsutvikling i Drøbak og som har byggesaker til behandling i kommunen, er eid av ordfører Odd Haktor Slåkes sønner; Haktor, Robert og Richard. Ordføreren er medeier i disse selskapene via sine selskaper OH Slåke Invest AS og OH Slåke Holding AS. I tillegg er rådmann Harald Hermansen knyttet opp mot et av ordfører Slåkes firmaer.

Ordfører Odd Haktor Slåke er altså øverste konsesjonsmyndighet i kommunen. Når han står på eiersiden i sine sønners firmaer som har byggesaker til behandling i kommunen, er ordføreren inhabil. Når han er inhabil er også rådmannen og dennes stab inhabil. Dette fører til at enhver forberedelse av og innstilling til vedtak vil måtte nulles ut. Et kommunestyrevedtak som er basert på innstilling fra en inhabil rådmann og dennes underordnede organ, vil altså måtte anses som ugyldig. Problemet kan bare løses ved at en annen kommune, en settekommune, behandler byggesakene.

Ordføreren hevder at han ikke er inhabil i byggesaker som gjelder hans sønners eiendomsprosjekter, les artikkel Amta 16. september 2016. «Et år som Frogn-ordfører: Om penger, kremmerånd og livet som bortskjemt ektemann». Hva ordføreren mener om sin egen habilitet er irrelevant.

Rådmannen skal, som administrasjonssjef, sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnene instrukser, og at den  er gjenstand for betryggende kontroll. Her har rådmannen åpenbart sviktet, og det er nå viktig at Drøbak og Frogns innbyggere blir informert om hva som faktisk pågår – og hva som har pågått i det skjulte.

Så spørsmålet blir da: Stoler du på rådmann, ordfører og kommunestyret i Frogn kommune?
Godt Valg!

onsdag, 08 mai 2019 19:29

Stopp raseringen av norsk natur

Written by

Kystpartiet mener vi må sette ned foten for mye av den vindkraftutbyggingen som planlegges i dag. Vi må ikke la ønsket om mere fornybar energi føre til irreversible inngrep i store og verdifulle naturområder. Som et eksempel ser Kystpartiet gode grunner til å være mot utbyggingen av Europas største vindkraftanlegg på Fosen. Kystpartiet vil også peke på at det planlagte vindkraftanlegget på Davvi på Finnmarksvidda vil ramme det nest største urørte villmarksområdet i Norge.

Side 1 av 10