Nyheter

Nyheter (124)

Det vises til Høringsnotat med tittel: «Sjarkflåtens rolle i et fremtidsrettet kvotesystem. Kystpartiet i Nordland har følgende innspill til høringsnotatet.

Når man leser notatet er det noen argumenter som fester seg. Det er argumentert med at fremtidens sjarkflåte må ha mulighet for en god kvalitetsmessig behandling av råstoff, videre at denne flåten må være lønnsom, det må være komfort og bekvemmeligheter for mannskap om bord.

 

Kystpartiet i Nordland er enig i en slik argumentasjon, men å bruke en slik argumentasjon for å innføre struktur for fiskeflåten under 11 meter er «et bomskudd» !

 

Sjarkflåten i dag er variert, og består av både eldre og nyere fartøy, som alle fyller disse kravene, samtidig som de er en viktig faktor for tilstedeværelsen av mange små lokalsamfunn langs kysten.


Det blir også noe underlig å blande samfiske i pelagiske fiskerier inn i debatten om samfiske/struktur i hvitfisksektoren. Årsaken til at det har vært, og er, samfiske i pelagiske fiskerier er at flere små fartøy samarbeider om å fiske på pelagiske bestander, og setter fangsten i lås, på grunn av at de ikke har kapasitet selv for å føre de kvantum med fangst de kan oppnå i et kast. Og om innføring av struktur i flåten under 11 meter blir en realitet vil ikke dette endre seg, båtene vil fremdeles være under 11 meter, og lastekapasiteten vil fortsatt være for liten til å føre fangsten selv til kjøper.

 

Skal ta for oss de forskjellige alternativene som er lagt frem i høringsnotatet.


Modell 1:


En slik modell vil kun føre til økning av gjelden i fiskeflåten grunnet økte priser på kvoter ved salg, i forhold til dagens priser. Det viser all erfaring fra de gruppene der struktur er innført.

 

Modell 2:

 


En slik modell vil føre til en kapasitetsøkning, samt en større effektivisering av fisket enn samfunnet vil være tjent med, da det vil medføre en uthuling av forskrifter og regelverk i større grad enn det som er tilfelle i dag.

 

Modell 3:

 

 

Dette er et forslag som ikke har noe for seg. Det er innført strukturering for flåten fra 11 meter og opp, i torskefiskeriene, og de som vil strukturere kan faktisk kjøpe seg fartøy, og kvoter i disse gruppene.

 

To grupper under 11 meter, de som er for struktur, og de som er mot, virker som tåkelegging fra departementets side av realiteten !

 

Om en fisker som er mot struktur, slutter i yrket, og selger fartøy og kvote er det ingen garanti for at ikke rettighetene blir kjøpt opp av en som er for struktur.

 

Modell 4:

 

Når det gjelder samfiskeordningen er det ingen lov som forbyr noen å samarbeide i fiskeflåten. Eiere av fartøy kan fiske en uke av gangen på hvert fartøy, eller intervaller de blir enige om.

 

 

Kystpartiet i Nordland tar avstand fra de forslag som foreligger i Høringsnotatet, og anbefaler at det IKKE blir innført struktur for gruppa under 11 meter.

 

Vi vil begrunne det med følgende:

 

-Sjarkflåten i dag er allsidig, både i effektivitet, alder og driftsform, og vil også være det i fremtiden, slik den fremstår i dag.

-Samtidig er sjarkflåten en viktig faktor for sysselsetting og bosetting langs kysten.

-Sjarkflåten er i dag lønnsom, det vises på investeringer som blir gjort i dag, den er også både egnet og fulgt opp forskriftsmessig fra myndighetenes side.

-Sjarkflåten leverer fisk av god kvalitet, nærhet til fiskefeltene.

-Sjarkflåten har gode arbeidsforhold, da det er eierne selv som har rigget båtene til for både bekvemmeligheter om bord, samt en ergonomisk arbeidssituasjon, sammen med opplegg for bløgging og utblødning.

-Sjarkflåten gir i dag en avlønning over en industriarbeider.

-Sjarkflåten gir også en kapitalavkastning som gir muligheter for fornying, det har mange nybygg innen flåten bevist de siste årene.

 

En strukturering i gruppa under 11 meter vil heller ikke forenkle forvaltning eller regelverk for disse, slik byråkratiet påstår, det vil heller sørge for en større byråkratisering, i forbindelse med oppfølging av rettigheter og fartøy.

 

Kystpartiet i Nordland vil på bakgrunn av dette på det sterkeste anbefale at gruppa under 11 meter fortsetter inn i fremtiden med samme forvaltningsregimet som den ligger under nå, nemlig ingen struktur.

 

Det forvaltningsregimet flåtegruppen har i dag er også med på å sørge for rekruttering på flåtesiden, dette på grunn av at med en strukturering vil prisene på rettigheter bli så høye at det vil være vanskelig å forsvare dem.

 

Dagens regelverk er også med på at det er satt fokus på fiske av flere bestander enn bare torsk.

Viser for øvrig til Havressursloven §1.

 

For Kystpartiet i Nordland

Per-Roger Vikten, leder.

 

Det aktuelle høringsnotatet kan leses her 

 

 

 

 

lørdag, 17 mars 2018 09:18

ACER og Norge, med norske politikere

Written by

Det foregår nå en debatt angående en sak om energi produsert i Norge. Denne debatten er imidlertid mer eller mindre forsvunnet i diskusjonen om Listhaugs Facebook-status. For meg virker det som om det passer som hånd i hanske for enkelte politikere på stortinget, fokuset er flyttet over på noe annet, som i realiteten ikke er like viktig for Norge som en selvstendig nasjon som skal råde over egne naturressurser !

Energikomitèen skal komme med sin innstilling om EUs tredje energipakke 20.mars, og deretter skal den behandles i Stortinget, og eventuelt vedtas. ACER er Eus energibyrå, og styrer i stor grad hvordan energi skal fordeles, og hvem som skal ta utgiftene i forbindelse med produksjon og utbygging av energistruktur.

 

Overvåkingsorganet ESA, som Norge er tilsluttet gjennom EØS-avtalen skal formelt gjøre vedtak på vegne av acer, vedtaket går deretter til Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som skal kopiere og gjennomføre vedtakene fra ESA.

Nærmere en avståelse av suverenitet over naturressurser kan man vel egentlig ikke komme……………….

 

Og en slik suverentitetsavståelse vil Regjeringen at man skal stemme over i stortinget, og det skal avgjøres med simpelt flertall, når Grunnloven faktisk sier noe helt annet !

Så er det slik at regjeringen er avhengig av Ap for å få simpelt flertall for en slik suverenitetsavståelse.

Argumentene for å gå inn for et slikt vedtak er mange, blant annet driver enkelte med skremselspropaganda for at det skal bli flertall, akkurat som Eu-tilhengerne drev med da det skulle avgjøres om Norge skulle bli medlem av EU.

Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre fra Ap går faktisk så langt som å si at om Norge ikke går for et slikt vedtak setter man norske eksportnæringers fremtid på spill, da EU vil «hevne seg», gjennom tiltak når det gjelder tilgang til det europeiske markedet for norsk eksport !

Jeg innbilte meg i min enfoldighet at markedsadgang til Europa var ivaretatt gjennom EØS-avtalen, som både Barth Eide, Støre, Ap i det hele tatt, og dagens regjeringspartier er store tilhengere av ?

 

Man skal også ha i bakhodet at gass også kommer inn under betegnelsen «energi», et vedtak som går for å tilslutte seg ACER vil i realiteten også si at Norge frasier seg retten til å selv styre vår gassproduksjon !

Man skal også ha i bakhodet at gass også kommer inn under betegnelsen «energi», et vedtak som går for å tilslutte seg ACER vil i realiteten også si at Norge frasier seg retten til å selv styre vår gassproduksjon !

 

Man kan også prøve å se noe fremover, hva med våre andre verdifulle naturressurser?

Vil fisken i havet bli det neste som skal inn under styring av et byrå/en union opprettet av EU, kontrollert av EU ?

 

Skal Norge ende opp som en koloni, på lik linje med alle de land som lå under England, Portugal, Tyskland, Spania, Nederland og Frankrike til langt ut på 1900-tallet?

Hadde Norge vært en nasjon fra sydligere breddegrader ville det, etter en slik behandling av våre stortingsparti, vært krevd omvalg for lenge siden, men vi nordmenn er jo kjent for å være «rause, omgjengelige og trauste», jeg vil selv tilføye «naiv». Og begrunne det med at vi går i fella hvert fjerde år, og ender opp med det vi IKKE fortjener til å representere oss på Stortinget.

 

Jeg håper «EUs tredje energipakke» blir nedstemt i Stortinget, men vil oppfordre alle til å følge med, og stille sine representanter på Stortinget til veggs om de stemmer for et forslag som går ut på å umyndiggjøre Norge som en egen nasjon !

 

Per-Roger Vikten
Leder av Kystpartiet i Nordland

Innlegget er publisert i Lofotposten

 

 

 

 

 

onsdag, 14 mars 2018 10:13

Nytt lokallag i Sandnes

Written by

Kystpartiet har fått et nytt lokallag. 17 februar ble Kystpartiet i Sandnes stiftet. Jan-Henrik Glesaaen Teigen ble valgt som leder for det nye lokallaget. Hele lokallagsstyret - sammen med de nye styrene i de to andre lokallagene i Rogaland finner du her.

 

800px-Sandnes

Bilde: Wikimedia Commons 

Det er varslet at regjeringen vil komme med et høringsnotat med et lovforslag om digitalt grenseforsvar i løpet av 2018. Kystpartiet går imot en lov om digitalt grenseforsvar som åpner for masseovervåkning og masseinnsamling av data. Vi vil vise til Datatilsynets høringsuttalelse til Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar. Høringsuttalelsen påpeker blant annet at et digitalt grenseforsvar som foreslått av Lysne II-utvalget vil medføre at hemmelige tjenester vil besitte enorme mengder informasjon om egne borgeres kommunikasjon, løsrevet fra konkret mistanke.

Bilde: Artechvideo på Wikimedia Commons

søndag, 17 desember 2017 12:07

Fiskeriminister i samfunnets tjeneste?

Written by

Fiskeriminister Per Sandberg gav firmaet Klo på Myre dispensasjon fra deltagerloven, for at firmaet kunne overta eierskapet av en fiskebåt på under 15 meter. Begrunnelsen var visstnok at firmaet eide 49 prosent av fartøyet fra før, og de var avhengig av dette fartøyet for å videreføre fiskekjøp på Myre………..

 

Og det var usikkert om de ville fått denne fisken om de andre 51 prosentene ble solgt til andre. Dette fartøyet har noe over 200 tonn torsk gjennom sine kvoter, i tillegg til hyse og sei. Det virker for meg noe underlig at disse 200 tonnene med torsk, pluss hyse og sei skal være utslagsgivende for videre drift i et firma som har drevet fiskekjøp gjennom flere generasjonermen jeg skal la den saken ligge.

 

Skal komme samfunnet til gode
Flere har vært og uttalt seg i etterkant av denne dispensasjonen fra deltagerloven. deriblant fiskeriminister Per Sandberg. Jeg tar meg selv i å undres på om Per Sandberg egentlig forstår sin rolle som fiskeriminister, gjennom mange av hans utspill? 

 

Sandberg, som fiskeriminister, skal jo se til at våre fiskeressurser skal komme hele Norges samfunn til gode, noe jeg mistenker at han i beste fall ikke er klar over. Han har kanskje ikke lest hvilket mandat han har?

 

Med det siste utspillet har han, i verste fall lagt til rette for at man om noen få år opplever at norske fiskeressurser er havnet på «utenlandske hender», gjennom utenlandske eierandeler i norske selskaper som er på børsen. Jeg tror jeg kan forutsi at EU vil komme og kreve sin rett til et slikt innpass, med argument om at det skal være «lik konkurranse», og like rettigheter for EU-innbyggere, og vise til EØS-avtalen, en avtale som i realiteten har lagt oss under EU’s lover og regler.

 

Historisk kunnskap. 
Geir Ystmark har uttalt seg positivt omdenne dispensasjonen, det samme harInger Marie Sperre i «Sjømat Norge», ogde argumenter, i likhet med Sandberg,med «jevn tilgang på råstoff hele året».Er det noen som kan fortelle meg omdisse personene er helt uten historiskekunnskaper Siden ingen kan svare megmed en gang, tar jeg meg den frihet å fortelledisse personene en historie.

 

 

For noen tiår tilbake foretok våre myndigheter et grep for å sørge for «sikre jevne leveranser av råstoff til fiskeindustrien hele året», de delte ut et stort antall trålkonsesjoner med leveringsplikt til spesifikke lokalsamfunn langs kysten. Denne ordningen fungerte godt i flere tiår, helt til Røkke &Co fikk hånd om disse trålerne gjennom oppkjøp av landanlegg langs kysten som disse trålerne tilhørte. Hva som skjedde da tåler visstnok ikke dagslys, har ettertiden vist, samt at INGEN rikspolitikere ønsker å ta tak i det, eller ta ansvar for det som skjedde! Og dette gjelder uansett politisk farge…….

 

I privat eie 
Disse trålkonsesjonene er i dag i privateie, og med det mener jeg at ingen får lovå blande seg inn i disponeringen av dissefangstene, eller hvem som står som eiere.De leverer sine fangster til det som måttepasse bunnlinjen i aksjeselskapenes regnskapbest !

 

Mitt spørsmål til Per Sandberg, Geir Ystmark og Inger Marie Sperre er derfor følgende:

 

Hvorfor har ingen av dere stått på barrikadene for at fangstene fra disse trålerne blir disponert til samfunnets beste, og at disse trålkonsesjonene blir brukt til det de var ment som, nemlig «sikre jevne leveranser av råstoff til fiskeindustrien hele året» ? Er ikke den dispensasjonen Sandberg går inn for en tilrettelegging av at våre naturressurser kan selges ut av landet, siden «unntak» har vist seg å ble «regelen» i norsk fiskeriforvaltning?

 

Fisker Per Roger Vikten
leder i Kystpartiet i Nordland

 

Innlegget har vært publisert i blant annet Fiskeribladet

Bilde: Ejander på Wikimedia Commons

 

 

tirsdag, 24 oktober 2017 15:20

Norge og krigen i Syria

Written by

Kystpartiet mener det er viktig å ta opp til debatt hvordan Norge har forholdt seg til krigen i Syria. Dette for å forhindre at Norge i tiden fremover handler på et vis som bryter med folkeretten og har negative konsekvenser.

 

«Hva i huleste er det dere holder på med?» uttalte folkerettsjuristen Cecilie Hellestveit til Dagbladet 11. januar i år. Bakgrunnen er at den norske regjeringen i mars 2012 anerkjente den såkalte Nasjonalkoalisjonen som rette representant for det syriske folk.

 

Her er det en god idé å stoppe litt opp og tenke over hva dette innebærer. Det innebærer at Norge anerkjente en opposisjon som med våpen i hånd kjempet mot et regime vi og FN anerkjente. 

 

Støtte til grupper som fører en væpnet kamp i Syria har flere sider ved seg. En side er den folkerettslige, at Norge på denne måten griper inn i en suveren stats indre anliggender. Det viktigste er imidlertid hva konsekvensene kan bli av en vestlig støtte til opposisjonsstyrkene i Syria. Hva har norske myndigheter visst om hvilke krefter, IS eller andre, som vil tjene på en slik støtte?

 

Etter at USA i april i år. angrep Syria med raketter, var utenriksminister Børge Brende raskt ute med å uttrykke forståelse for USAs reaksjon. Det ble vist til det grusomme gassangrepet som Assad-regimet angivelig står bak. For å kunne forsvare et slikt angrep mot Syria, er det ikke nok at Assad har gjort seg skyldig i forbrytelser. Hvis et slikt angrep er egnet til å forlenge snarere enn å forkorte krigen og lidelsene i Syria, har det ingen berettigelse.

Det er på tide at norske politikere viser større forståelse for farene ved ukritisk å støtte militærmakt mot regimer vi har grunn til å mislike, og om nødvendig protesterer – også overfor våre allierte. 


Bilde: Wikimedia Commons

fredag, 08 september 2017 16:51

Bedre innvandringspolitikk uten EØS

Written by

Bjørnsjøen i NordmarkaInnlegget under stod på trykk i pairutgaven av Budstikka, lokalavis for Asker og Bærum, mandag 7. august. Det er skrevet av Erik Strand, Kystpartiets 1. kandidat i Akershus.


Bedre innvandringspolitikk uten EØS


E
rik Strand


Som en følge av norsk medlemskap i EØS er det i dag fri arbeidsinnvandring fra EU-land. Kystpartiet er av flere grunner for å melde Norge ut av EØS. Her vil jeg fokusere på den siden av saken som gjelder innvandring. Fri arbeidsinnvandring mellom land med vidt forskjellig økonomisk utgangspunkt vil gjerne føre til en strøm av mennesker til de rikeste landene. Innvandringen har først og fremst ført til befolkningsvekst i de delene av landet som fra før er tettest befolket. Slik sett bidrar EØS-avtalen og fri arbeidsinnvandring til en unødvendig økning i befolkningspresset i Asker og Bærum.

 

En annen side av saken er at fri arbeidsinnvandring bidrar til å tappe fattige land for noe av den beste arbeidskraften. Slik sett kunne det midlertidig opphold til utenlandske arbeidere i noen tilfeller vært mere fornuftig.

 


Et innlegg med omtrent samme innhold er også blitt publisert i Nesoddpostens  side for leserinnlegg på Internett. Derimor har et lignende innlegg tidligere ikke blitt tatt inn på Østlandets Blads og Romerikes Blads debattsider på Internett. Henvendelser til disse avisenes redaksjoner med spørsmål om begrunnelse er ikke blitt besvart.


Bilde: Wikimedia Commons

 

søndag, 03 september 2017 09:01

Hvilken retning skal velges?

Written by

"Vi kan bare ta og se innad i vårt eget fylke hvem som er de store vinnerne når midlene skal fordeles," skriver Ingolf Eriksen, Kystpartiets tredjekandidat i Finnamrk i et innlegg i iFinnmark.

Les hele innlegget her

Bilde: Wikimedia Commons

fredag, 18 august 2017 08:40

Kystpartiet jobber for kystens verdier

Written by

Kystpartiet ble stiftet på slutten av 1990-tallet, av engasjerte personer som mente at fiskeriene var for dårlig representert på Stortinget. Over lang tid har Kystpartiet utviklet seg til å bli et parti som omfatter mer enn kyst og fiskeri.

Selvfølgelig er ikke disse viktige deler av samfunnsutviklingen lagt til side til fordel for andre ting. Kystpartiet har fremdeles politikk for kyst og fiskeri, i tillegg til meninger om helse, alderdom, utdanning, næringsutvikling og innvandring for å nevne noen saker.

 

Verdens rikeste land
Kystpartiet er for at vi i Norge også i fremtiden skal ha et offentlig velferdstilbud, der innbyggernes interesser kommer i første rekke. I forbindelse med helse hører man stadig om at «Norge har ikke råd» til for eksempel livsforlengende medisiner til pasienter med alvorlige sykdommer. Det er jo utrolig at vi i et av verdens rikeste land er blitt en nasjon styrt av økonomer som driver landet som en bedrift som skal ha størst mulig utbytte for sine aksjeeiere. Dette er uhørt.
 
Kystpartiet vil også at pensjonister, som etter et langt liv trapper ned sin innsats for velferdssamfunnet ikke skal bli tapere når statsbudsjettet skal i havn, noe det kan virke som om dagens yrkespolitikere synes å overse. Pensjon blir fort en salderingspost når andre saker diverse parti brenner for skal frem i lyset, og bevilges penger. Dette er en sak som Kystpartiet ikke kan akseptere..

God oppfølging
I utdannings-sammenheng skal Norge i fremtiden også ha et utdanningssystem som ivaretar ALLE, ikke bare elever med det den vanlige mann betegner som «et teoretisk hode», også elever som er mer praktisk anlagt skal få en utdanningsplan/-oppfølging som gjør at også disse kan gå oppreist gjennom yrkeslivet, uten å føle seg mindreverdig i et samfunn tilrettelagt av mennesker som er mer opptatt av et A4-samfunn, der vi alle SKAL være smidd i samme formen. En tanke i forbindelse med dette vil kanskje være å ta inn mennesker med erfaring fra et arbeidsliv «på gulvet», og ikke bare lene seg til teoretikere som aldri kan sette seg inn i hverdagen for folk flest. Man bør også legge godt til rette for at personer med funksjonshemming av et eller annet slag skal få best mulig oppfølging i sin utdannelse.

Velferd for personer med langtidssykdommer, eller som er sykmeldte i kortere perioder skal også styrkes, det blir IKKE gjort med dagens NAV-system. Et system som faktisk har tatt skrittet tilbake til det russerne forlot da Sovjet-Unionen ble nedlagt. I dag må brukerne av NAV nesten ha høyskoleutdanning for i det hele tatt å komme gjennom et skjemavelde uten sammenligning i samfunnet. Det skal dokumenteres, og kopieres i alle himmelretninger før pasientene/brukerne i det hele tatt skal vurderes som berettiget til sin selvfølgelige støtte/kompensasjon ! Hvorfor skal det tviholdes på et system som gang etter gang har vist sin udugelighet?

Jobbe for verdier
Kystpartiet er forbauset over det offentliges neglisjering av samferdselstilbudet ute i distriktene, distrikter som skaper milliardverdier til fordeling i «storsamfunnet». Befolkningen også her har krav på et skikkelig tilbud for befordring av passasjerer, og frakt av gods, på lik linje med innbyggere i mer sentrale strøk av landet. Man leser stadig om nedleggelse av både buss-ruter, og båtruter, med begrunnelse i økonomi. Man kan undres på hvem som sitter med tallene, og om de har tatt med alle tall. Kystpartiet vil legge til rette for utvikling av næring, og en viktig faktor i så henseende er skikkelig kommunikasjon, spesielt ute i distriktene, og langs kysten der verdiene skapes.

Kystpartiet vil jobbe for at de verdiene som skapes langs kysten,utenfor kysten, og i norsk økonomisk sone kommer befolkningen til gode, der dette er naturlig. Vi kan jo nevne leveringsplikten, som vel nok er endret, for trålere med konsesjoner som hadde en slik leveringsplikt. Kystpartiet vil jobbe for at dette råstoffet kommer befolkningen i de områder der denne fisken var beregnet landet, til gode. Regjering og Storting synes å ha glemt hva som var forutsetningen for disse konsesjonene, særlig når man opplever at de som skal ta "samfunnsansvar" er kystfiskerne, fiskere som allerede oppfyller et samfunnsansvar, da de leverer til fiskebruk langs hele kysten, med den sysselsettingen dette medfører i disse småsamfunnene, samt verdiskapning. Kystpartiet vil IKKE akseptere at trålredere skal høste godene av de felles ressursene de er tillatt å høste.

Kystpartiet er kritisk til utviklingen av oppdrettsindustrien, der «føre-var» prinsippet er lagt til side, eller rettere sagt, det er låst ned i en skuff. Yrkesfiskere som har hentet sin inntekt gjennom generasjoner ved utøvelse av fiske, spesielt reketråling, på kystnære felt, og på fjordene, opplever en hverdag der det som tidligere var en sikker inntektskilde tørker ut grunnet forurensing fra oppdrettsgiganter som durer frem etter eget forgodtbefinnende, med dagens rikspolitikeres godkjenning. En skam.

Ut av EØS 
Kystpartiet er for en streng innvandringspolitikk, der kontroll av mennesker som vil inn i landet skal intensiveres. Kystpartiet er også mot EØS-avtalen, og mener at den skal sies opp til fordel for en frihandelsavtale. Man kan ikke i fremtiden basere seg på en avtale som setter norske lover til side, for implentering av direktiver fra en union som ble stiftet for å ivareta tyske og franske konserns evne til fortjeneste.

Dette innlegget kan kanskje gi inntrykk av at Kystpartiet er mot alt, men det er vi ikke. Kystpartiet er positiv til en utvikling som gir vekst i Norge, og god velferd for Norges innbyggere, i hele Norge. Og Kystpartiet har gode representanter på sine lister i 17 fylker til Stortingsvalget i 2017, noe media i Norge forøvrig harvalgt å ikke nevne . Gå gjerne inn på Kystpartiets hjemmeside for å lese programmet: www.kystpartiet.no

Kanskje Kystpartiet er et godt altenativ på valgdagen, med kandidater fra 17 fylker, personer med livserfaring fra arbeidsliv og kjennskap til hverdagsutfordringene til innbyggerne i hele landet?

 Per-Roger Vikten
Leder i Kystpartiet

Innlegget er publisert i Fiskeribladet

onsdag, 14 juni 2017 07:37

Hjemfall av kvoter sikrer kysten?

Written by

Kystpartiet etterlyser vilje og evne til å sørge for at reglene i forbindelse med pliktene blir fulgt.

Per-Roger Vikten, 1. kandidat for Kystpartiet i Nordland


Mona Fagerås Hansen, 1.-kandidat til Stortinget for SV i Nordland hadde et innlegg i aviser under denne overskriften, dog uten spørsmålstegn.


Det er positivt og gledelig at politikere på Stortinget fikk flertall for å legge Per Sandbergs forslag dødt når det gjelder trålkonsesjoner med leveringsplikt. Det som forundrer meg er at dette ikke ble noen stor diskusjon på Stortinget før folk «gikk mann av huset» for å protestere mot forslaget, og utviklingen som har vært når det gjelder uthuling av disse forpliktelsene. Skal det være slik i alle saker som angår fiskeriene, og kysten, at engasjement hos Stortingspolitikere ikke vekkes til live før et stort antall engasjerte mennesker reagerer gjennom aksjoner og møter, og kun hvert fjerde år når det er stortingsvalg. 


Er dette engasjementet hos disse partiene troverdig også etter valget i år?


Eller «går luften ut av dekkene» etter at stemmene er talt opp, og det ikke er like aktuelt å jobbe videre med saken, da representantene er sikret verv/jobb i fire år fremover? 


Ingen på barrikadene

Jeg kan ikke minnes at noen av disse partienes representanter har stått på barrikadene tidligere, heller ikke mens de har vært i regjering, for denne saken dukket ikke opp 1. januar 2017.


Dette er en sak som har vært diskutert langs kysten i nord i flere år, selv begynte jeg å skrive om hva resultatet av en slik neglisjering av leveringsplikt, og uthuling av regelverk ville medføre i 2011.

 

Det som da er forunderlig er at ingen av partiene tok tak i saken, og gjorde den til en kampsak, før nå i valgåret 2017, hva kan årsaken til det være?


Fagerås Hansen skriver at pliktsystemet er «ineffektivt»! 


Det som er ineffektivt er de politikere vi har hatt på Stortinget de siste 10-15 årene, samt byråkratene i vårt demokrati, da de IKKE har gjort jobben, og sørget for at lovverket blir fulgt.


Det er helst disse «ineffektive» menneskene/systemet som må tas tak i, og ikke saken i seg selv!


Når det gjelder SV's forslag om å tilbakeføre disse kvotene tilhørende trålere med, i utgangspunktet leveringsplikt, til kystflåten virker noe lettvint. Norge som fiskerinasjon må ha en differensiert fiskeflåte, både små og store kystfiskebåter, samt havgående fiskebåter, både konvensjonelle og trålere, for å hevde suverenitet i Norsk Økonomisk Sone, noe en slik løsning ikke vil medføre.  


Da vil man kanskje ende opp med å kun observere at utenlandske trålere ligger ute i havet og fisker på torsk, samt annen fisk, med grunnlag i at Norge ikke hevder suverenitet når det gjelder fiskebestander som lever langt fra kysten. Er det en fremtid vi som innbyggere i Norge vil ha?


Lover og regler må følges

Når det gjelder kvalitet på fisk, tviler jeg for at SV kan gjøre noe med den, det er det faktisk opp til næringen selv å bygge opp, næringen selv er nemlig den som i første rekke vil oppnå fordeler om den blir kjent for å levere førsteklasses råstoff.

 

Det myndighetene kan gjøre, er å sørge for at lover og regelverk blir fulgt, også når det gjelder trålkonsesjoner, som i dag har «tilbudsplikt». Styrende politikere kan også legge til rette for en større satsing på videreproduksjon av råstoff innad i Norge, også videreutvikling av nye ferdigprodukter.


Dette kan gjøres blant annet ved å si opp EØS-avtalen, og videreforhandle den frihandelsavtalen som trer i kraft med en gang EØS-avtalen blir sagt opp.

 

Samtidig blir vi som nasjon i stand til å ta selvstendige avgjørelser når det gjelder investeringer i både arbeidsplasser og infrastruktur.


Bilde: Wikimedia Commons

 

 

 

 

 

Side 2 av 9