Nyheter (149)
Digitalt grenseforsvar – Kystpartiet vil ikke åpne for masseinnsamling av data
Written by webmaster
Det er varslet at regjeringen vil komme med et høringsnotat med et lovforslag om digitalt grenseforsvar i løpet av 2018. Kystpartiet går imot en lov om digitalt grenseforsvar som åpner for masseovervåkning og masseinnsamling av data. Vi vil vise til Datatilsynets høringsuttalelse til Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar. Høringsuttalelsen påpeker blant annet at et digitalt grenseforsvar som foreslått av Lysne II-utvalget vil medføre at hemmelige tjenester vil besitte enorme mengder informasjon om egne borgeres kommunikasjon, løsrevet fra konkret mistanke.
Fiskeriminister Per Sandberg gav firmaet Klo på Myre dispensasjon fra deltagerloven, for at firmaet kunne overta eierskapet av en fiskebåt på under 15 meter. Begrunnelsen var visstnok at firmaet eide 49 prosent av fartøyet fra før, og de var avhengig av dette fartøyet for å videreføre fiskekjøp på Myre………..
Og det var usikkert om de ville fått denne fisken om de andre 51 prosentene ble solgt til andre. Dette fartøyet har noe over 200 tonn torsk gjennom sine kvoter, i tillegg til hyse og sei. Det virker for meg noe underlig at disse 200 tonnene med torsk, pluss hyse og sei skal være utslagsgivende for videre drift i et firma som har drevet fiskekjøp gjennom flere generasjonermen jeg skal la den saken ligge.
Skal komme samfunnet til gode
Flere har vært og uttalt seg i etterkant av denne dispensasjonen fra deltagerloven. deriblant fiskeriminister Per Sandberg. Jeg tar meg selv i å undres på om Per Sandberg egentlig forstår sin rolle som fiskeriminister, gjennom mange av hans utspill?
Sandberg, som fiskeriminister, skal jo se til at våre fiskeressurser skal komme hele Norges samfunn til gode, noe jeg mistenker at han i beste fall ikke er klar over. Han har kanskje ikke lest hvilket mandat han har?
Med det siste utspillet har han, i verste fall lagt til rette for at man om noen få år opplever at norske fiskeressurser er havnet på «utenlandske hender», gjennom utenlandske eierandeler i norske selskaper som er på børsen. Jeg tror jeg kan forutsi at EU vil komme og kreve sin rett til et slikt innpass, med argument om at det skal være «lik konkurranse», og like rettigheter for EU-innbyggere, og vise til EØS-avtalen, en avtale som i realiteten har lagt oss under EU’s lover og regler.
Historisk kunnskap.
Geir Ystmark har uttalt seg positivt omdenne dispensasjonen, det samme harInger Marie Sperre i «Sjømat Norge», ogde argumenter, i likhet med Sandberg,med «jevn tilgang på råstoff hele året».Er det noen som kan fortelle meg omdisse personene er helt uten historiskekunnskaper Siden ingen kan svare megmed en gang, tar jeg meg den frihet å fortelledisse personene en historie.
For noen tiår tilbake foretok våre myndigheter et grep for å sørge for «sikre jevne leveranser av råstoff til fiskeindustrien hele året», de delte ut et stort antall trålkonsesjoner med leveringsplikt til spesifikke lokalsamfunn langs kysten. Denne ordningen fungerte godt i flere tiår, helt til Røkke &Co fikk hånd om disse trålerne gjennom oppkjøp av landanlegg langs kysten som disse trålerne tilhørte. Hva som skjedde da tåler visstnok ikke dagslys, har ettertiden vist, samt at INGEN rikspolitikere ønsker å ta tak i det, eller ta ansvar for det som skjedde! Og dette gjelder uansett politisk farge…….
I privat eie
Disse trålkonsesjonene er i dag i privateie, og med det mener jeg at ingen får lovå blande seg inn i disponeringen av dissefangstene, eller hvem som står som eiere.De leverer sine fangster til det som måttepasse bunnlinjen i aksjeselskapenes regnskapbest !
Mitt spørsmål til Per Sandberg, Geir Ystmark og Inger Marie Sperre er derfor følgende:
Hvorfor har ingen av dere stått på barrikadene for at fangstene fra disse trålerne blir disponert til samfunnets beste, og at disse trålkonsesjonene blir brukt til det de var ment som, nemlig «sikre jevne leveranser av råstoff til fiskeindustrien hele året» ? Er ikke den dispensasjonen Sandberg går inn for en tilrettelegging av at våre naturressurser kan selges ut av landet, siden «unntak» har vist seg å ble «regelen» i norsk fiskeriforvaltning?
Fisker Per Roger Vikten
leder i Kystpartiet i Nordland
Innlegget har vært publisert i blant annet Fiskeribladet
Bilde: Ejander på Wikimedia Commons
Kystpartiet mener det er viktig å ta opp til debatt hvordan Norge har forholdt seg til krigen i Syria. Dette for å forhindre at Norge i tiden fremover handler på et vis som bryter med folkeretten og har negative konsekvenser.
«Hva i huleste er det dere holder på med?» uttalte folkerettsjuristen Cecilie Hellestveit til Dagbladet 11. januar i år. Bakgrunnen er at den norske regjeringen i mars 2012 anerkjente den såkalte Nasjonalkoalisjonen som rette representant for det syriske folk.
Her er det en god idé å stoppe litt opp og tenke over hva dette innebærer. Det innebærer at Norge anerkjente en opposisjon som med våpen i hånd kjempet mot et regime vi og FN anerkjente.
Støtte til grupper som fører en væpnet kamp i Syria har flere sider ved seg. En side er den folkerettslige, at Norge på denne måten griper inn i en suveren stats indre anliggender. Det viktigste er imidlertid hva konsekvensene kan bli av en vestlig støtte til opposisjonsstyrkene i Syria. Hva har norske myndigheter visst om hvilke krefter, IS eller andre, som vil tjene på en slik støtte?
Etter at USA i april i år. angrep Syria med raketter, var utenriksminister Børge Brende raskt ute med å uttrykke forståelse for USAs reaksjon. Det ble vist til det grusomme gassangrepet som Assad-regimet angivelig står bak. For å kunne forsvare et slikt angrep mot Syria, er det ikke nok at Assad har gjort seg skyldig i forbrytelser. Hvis et slikt angrep er egnet til å forlenge snarere enn å forkorte krigen og lidelsene i Syria, har det ingen berettigelse.
Det er på tide at norske politikere viser større forståelse for farene ved ukritisk å støtte militærmakt mot regimer vi har grunn til å mislike, og om nødvendig protesterer – også overfor våre allierte.
Bilde: Wikimedia Commons
Innlegget under stod på trykk i pairutgaven av Budstikka, lokalavis for Asker og Bærum, mandag 7. august. Det er skrevet av Erik Strand, Kystpartiets 1. kandidat i Akershus.
Bedre innvandringspolitikk uten EØS
Erik Strand
Som en følge av norsk medlemskap i EØS er det i dag fri arbeidsinnvandring fra EU-land. Kystpartiet er av flere grunner for å melde Norge ut av EØS. Her vil jeg fokusere på den siden av saken som gjelder innvandring. Fri arbeidsinnvandring mellom land med vidt forskjellig økonomisk utgangspunkt vil gjerne føre til en strøm av mennesker til de rikeste landene. Innvandringen har først og fremst ført til befolkningsvekst i de delene av landet som fra før er tettest befolket. Slik sett bidrar EØS-avtalen og fri arbeidsinnvandring til en unødvendig økning i befolkningspresset i Asker og Bærum.
En annen side av saken er at fri arbeidsinnvandring bidrar til å tappe fattige land for noe av den beste arbeidskraften. Slik sett kunne det midlertidig opphold til utenlandske arbeidere i noen tilfeller vært mere fornuftig.
Et innlegg med omtrent samme innhold er også blitt publisert i Nesoddpostens side for leserinnlegg på Internett. Derimor har et lignende innlegg tidligere ikke blitt tatt inn på Østlandets Blads og Romerikes Blads debattsider på Internett. Henvendelser til disse avisenes redaksjoner med spørsmål om begrunnelse er ikke blitt besvart.
Bilde: Wikimedia Commons
"Vi kan bare ta og se innad i vårt eget fylke hvem som er de store vinnerne når midlene skal fordeles," skriver Ingolf Eriksen, Kystpartiets tredjekandidat i Finnamrk i et innlegg i iFinnmark.
Kystpartiet ble stiftet på slutten av 1990-tallet, av engasjerte personer som mente at fiskeriene var for dårlig representert på Stortinget. Over lang tid har Kystpartiet utviklet seg til å bli et parti som omfatter mer enn kyst og fiskeri.
Kystpartiet er for at vi i Norge også i fremtiden skal ha et offentlig velferdstilbud, der innbyggernes interesser kommer i første rekke. I forbindelse med helse hører man stadig om at «Norge har ikke råd» til for eksempel livsforlengende medisiner til pasienter med alvorlige sykdommer. Det er jo utrolig at vi i et av verdens rikeste land er blitt en nasjon styrt av økonomer som driver landet som en bedrift som skal ha størst mulig utbytte for sine aksjeeiere. Dette er uhørt.
God oppfølging
I utdannings-sammenheng skal Norge i fremtiden også ha et utdanningssystem som ivaretar ALLE, ikke bare elever med det den vanlige mann betegner som «et teoretisk hode», også elever som er mer praktisk anlagt skal få en utdanningsplan/-oppfølging som gjør at også disse kan gå oppreist gjennom yrkeslivet, uten å føle seg mindreverdig i et samfunn tilrettelagt av mennesker som er mer opptatt av et A4-samfunn, der vi alle SKAL være smidd i samme formen. En tanke i forbindelse med dette vil kanskje være å ta inn mennesker med erfaring fra et arbeidsliv «på gulvet», og ikke bare lene seg til teoretikere som aldri kan sette seg inn i hverdagen for folk flest. Man bør også legge godt til rette for at personer med funksjonshemming av et eller annet slag skal få best mulig oppfølging i sin utdannelse.
Velferd for personer med langtidssykdommer, eller som er sykmeldte i kortere perioder skal også styrkes, det blir IKKE gjort med dagens NAV-system. Et system som faktisk har tatt skrittet tilbake til det russerne forlot da Sovjet-Unionen ble nedlagt. I dag må brukerne av NAV nesten ha høyskoleutdanning for i det hele tatt å komme gjennom et skjemavelde uten sammenligning i samfunnet. Det skal dokumenteres, og kopieres i alle himmelretninger før pasientene/brukerne i det hele tatt skal vurderes som berettiget til sin selvfølgelige støtte/kompensasjon ! Hvorfor skal det tviholdes på et system som gang etter gang har vist sin udugelighet?
Jobbe for verdier
Kystpartiet er forbauset over det offentliges neglisjering av samferdselstilbudet ute i distriktene, distrikter som skaper milliardverdier til fordeling i «storsamfunnet». Befolkningen også her har krav på et skikkelig tilbud for befordring av passasjerer, og frakt av gods, på lik linje med innbyggere i mer sentrale strøk av landet. Man leser stadig om nedleggelse av både buss-ruter, og båtruter, med begrunnelse i økonomi. Man kan undres på hvem som sitter med tallene, og om de har tatt med alle tall. Kystpartiet vil legge til rette for utvikling av næring, og en viktig faktor i så henseende er skikkelig kommunikasjon, spesielt ute i distriktene, og langs kysten der verdiene skapes.
Kystpartiet vil jobbe for at de verdiene som skapes langs kysten,utenfor kysten, og i norsk økonomisk sone kommer befolkningen til gode, der dette er naturlig. Vi kan jo nevne leveringsplikten, som vel nok er endret, for trålere med konsesjoner som hadde en slik leveringsplikt. Kystpartiet vil jobbe for at dette råstoffet kommer befolkningen i de områder der denne fisken var beregnet landet, til gode. Regjering og Storting synes å ha glemt hva som var forutsetningen for disse konsesjonene, særlig når man opplever at de som skal ta "samfunnsansvar" er kystfiskerne, fiskere som allerede oppfyller et samfunnsansvar, da de leverer til fiskebruk langs hele kysten, med den sysselsettingen dette medfører i disse småsamfunnene, samt verdiskapning. Kystpartiet vil IKKE akseptere at trålredere skal høste godene av de felles ressursene de er tillatt å høste.
Kystpartiet er kritisk til utviklingen av oppdrettsindustrien, der «føre-var» prinsippet er lagt til side, eller rettere sagt, det er låst ned i en skuff. Yrkesfiskere som har hentet sin inntekt gjennom generasjoner ved utøvelse av fiske, spesielt reketråling, på kystnære felt, og på fjordene, opplever en hverdag der det som tidligere var en sikker inntektskilde tørker ut grunnet forurensing fra oppdrettsgiganter som durer frem etter eget forgodtbefinnende, med dagens rikspolitikeres godkjenning. En skam.
Ut av EØS
Kystpartiet er for en streng innvandringspolitikk, der kontroll av mennesker som vil inn i landet skal intensiveres. Kystpartiet er også mot EØS-avtalen, og mener at den skal sies opp til fordel for en frihandelsavtale. Man kan ikke i fremtiden basere seg på en avtale som setter norske lover til side, for implentering av direktiver fra en union som ble stiftet for å ivareta tyske og franske konserns evne til fortjeneste.
Dette innlegget kan kanskje gi inntrykk av at Kystpartiet er mot alt, men det er vi ikke. Kystpartiet er positiv til en utvikling som gir vekst i Norge, og god velferd for Norges innbyggere, i hele Norge. Og Kystpartiet har gode representanter på sine lister i 17 fylker til Stortingsvalget i 2017, noe media i Norge forøvrig harvalgt å ikke nevne . Gå gjerne inn på Kystpartiets hjemmeside for å lese programmet: www.kystpartiet.no
Kanskje Kystpartiet er et godt altenativ på valgdagen, med kandidater fra 17 fylker, personer med livserfaring fra arbeidsliv og kjennskap til hverdagsutfordringene til innbyggerne i hele landet?
Per-Roger Vikten
Leder i Kystpartiet
Kystpartiet etterlyser vilje og evne til å sørge for at reglene i forbindelse med pliktene blir fulgt.
Per-Roger Vikten, 1. kandidat for Kystpartiet i Nordland
Mona Fagerås Hansen, 1.-kandidat til Stortinget for SV i Nordland hadde et innlegg i aviser under denne overskriften, dog uten spørsmålstegn.
Det er positivt og gledelig at politikere på Stortinget fikk flertall for å legge Per Sandbergs forslag dødt når det gjelder trålkonsesjoner med leveringsplikt. Det som forundrer meg er at dette ikke ble noen stor diskusjon på Stortinget før folk «gikk mann av huset» for å protestere mot forslaget, og utviklingen som har vært når det gjelder uthuling av disse forpliktelsene. Skal det være slik i alle saker som angår fiskeriene, og kysten, at engasjement hos Stortingspolitikere ikke vekkes til live før et stort antall engasjerte mennesker reagerer gjennom aksjoner og møter, og kun hvert fjerde år når det er stortingsvalg.
Er dette engasjementet hos disse partiene troverdig også etter valget i år?
Eller «går luften ut av dekkene» etter at stemmene er talt opp, og det ikke er like aktuelt å jobbe videre med saken, da representantene er sikret verv/jobb i fire år fremover?
Ingen på barrikadene
Jeg kan ikke minnes at noen av disse partienes representanter har stått på barrikadene tidligere, heller ikke mens de har vært i regjering, for denne saken dukket ikke opp 1. januar 2017.
Dette er en sak som har vært diskutert langs kysten i nord i flere år, selv begynte jeg å skrive om hva resultatet av en slik neglisjering av leveringsplikt, og uthuling av regelverk ville medføre i 2011.
Det som da er forunderlig er at ingen av partiene tok tak i saken, og gjorde den til en kampsak, før nå i valgåret 2017, hva kan årsaken til det være?
Fagerås Hansen skriver at pliktsystemet er «ineffektivt»!
Det som er ineffektivt er de politikere vi har hatt på Stortinget de siste 10-15 årene, samt byråkratene i vårt demokrati, da de IKKE har gjort jobben, og sørget for at lovverket blir fulgt.
Det er helst disse «ineffektive» menneskene/systemet som må tas tak i, og ikke saken i seg selv!
Når det gjelder SV's forslag om å tilbakeføre disse kvotene tilhørende trålere med, i utgangspunktet leveringsplikt, til kystflåten virker noe lettvint. Norge som fiskerinasjon må ha en differensiert fiskeflåte, både små og store kystfiskebåter, samt havgående fiskebåter, både konvensjonelle og trålere, for å hevde suverenitet i Norsk Økonomisk Sone, noe en slik løsning ikke vil medføre.
Da vil man kanskje ende opp med å kun observere at utenlandske trålere ligger ute i havet og fisker på torsk, samt annen fisk, med grunnlag i at Norge ikke hevder suverenitet når det gjelder fiskebestander som lever langt fra kysten. Er det en fremtid vi som innbyggere i Norge vil ha?
Lover og regler må følges
Når det gjelder kvalitet på fisk, tviler jeg for at SV kan gjøre noe med den, det er det faktisk opp til næringen selv å bygge opp, næringen selv er nemlig den som i første rekke vil oppnå fordeler om den blir kjent for å levere førsteklasses råstoff.
Det myndighetene kan gjøre, er å sørge for at lover og regelverk blir fulgt, også når det gjelder trålkonsesjoner, som i dag har «tilbudsplikt». Styrende politikere kan også legge til rette for en større satsing på videreproduksjon av råstoff innad i Norge, også videreutvikling av nye ferdigprodukter.
Dette kan gjøres blant annet ved å si opp EØS-avtalen, og videreforhandle den frihandelsavtalen som trer i kraft med en gang EØS-avtalen blir sagt opp.
Samtidig blir vi som nasjon i stand til å ta selvstendige avgjørelser når det gjelder investeringer i både arbeidsplasser og infrastruktur.
Kystpartiet har satt opp en oversikt over våre førstekandidater i de fylker hvor vi stiller liste i 2017, med kontaktinformasjon. Klikk her for å gå til oversikten.
Kystpartiets Stortingsvalgprogram 2017-2021 er nå ferdig og kan lastes ned ved å følge denne lenken.
Kystpartiet har igjen fått et lokallag i Sandefjord. Følgende styre ble valgt 6. mai:
Leder: Sanna Solbak
Sekretær: Odd-Inge Storli
Kasserer: Ole Petter Stakkestad
1. Vara: Knut Møller Jacobsen
2. vara: Tore Stakkestad
More...
Kystpartiet ser med bekymring på forurensingen av plast, særlig i havet. Vi er ikke bekvem med at eneste løsningen i stor grad ligger i å innføre avgifter av ymse slag for å hindre slik forurensing.
Det beste insentivet for å hindre slik forurensing vil etter Kystpartiets mening være å forby bruk av slike produkter, som i realiteten ikke har noen nedbrytningstid. Vi må slutte å behandle havet som en søppeldunge, plastprodukter kan lett erstattes med naturlige og nedbrytbare materialer.
Norge kan bli et foregangsland når det gjelder bruk av materialer med fokus på gjenbruk, slik at resten av verden kan «se til Norge» også i en slik positiv sammenheng.
Man kan også vurdere å innføre pant på plastemballasje som det i dag ikke er slikt på. Kan jo nevne Ketchup-flasker, såpe-flasker og desslike.
Med tanke på hvor opplyst menneskeheten er i dag, og der det i stor grad settes fokus på å unngå forsøpling av naturen, også marin forsøpling, er det et paradoks at dette ikke ser ut til å avta. Nå kan neppe Norge som nasjon «berge verden» i denne sammenhengen, men Norge som nasjon har mulighet for å gjøre noe innad.
Kystpartiet vil legge til rette for at lag, foreninger og ildsjeler som samler det som er av søppel i naturen i dag gis mulighet for å levere slikt gratis. Videre vil Kystpartiet be om at norske myndigheter utarbeider et program som ivaretar avhending av slikt søppel så langt som råd er, på sikt vil samfunnet tjene på slike tiltak. Det er pr. dags dato ordninger i den private husholdningen som ivaretar sortering og avhenting av også slikt søppel. Norge er også kommet langt teknologisk, slik at teknologien for slik opprydding faktisk vil være mulig.
Man kan faktisk gå i spissen for et internasjonalt organ som skal ivareta slik opprydding av våre verdenshav, samt naturen ellers.
Kystpartiet vil anbefale at det opprettes internasjonale organ, på linje med modell av FN og ellers andre internasjonale organer som kan ta seg av dette problemet, som plastforsøpling er, både når det gjelder lover/retningslinjer for produksjon av slike produkter, samt oppryddingssystemer over hele verden!
Modellene for slike organ ligger allerede der, så dette vil ikke være noe problem for verdenssamfunnet å få på plass, om viljen er der.
Per-Roger Vikten
Leder i Kystpartiet
.jpg){kind=link}
Uttalelse fra Kystpartiets landsmøte 18-19. mars 2017
Fiskeriministeren forslag til fjerning av forpliktelsene for trålerkvotene tilhørende kysten av Nord-Norge er et svik mot hele landsdelen.
Kystpartiet er klar på at innskjerping av leveringsforpliktelsen (som skiftende regjeringer over flere stortingsperioder har utvannet gradvis) er veien å gå, for å sikre fiskeindustrien i kommunene som i sin tid var tildelt trålkonsesjonene og er de rettmessige eiere av trålkvotene.
Kystpartiet aksepterer ikke at våre felles ressurser privatiseres, fristilles, og tildeles gratis til private selskap og børsspekulanter. Å fremheve at forpliktelsen ikke lengere er noe viktig næringspolitisk virkemiddel er grunnleggende galt.
Fiskeriressursene trålkonsesjonene representerer er det viktigste næringspolitisk virkemiddel for å sikre bosetting lønnsom fiskeindustri, med høy sysselsettings verdi og bearbeidingsgrad i fremtiden. Kvotene representerer 30 % av torskekvoten og over 1000 arbeidsplasser for fiskeindustrien i Nord-Norge. Forslaget om kompensasjon for fjerning av leveringsforpliktelser er totalt uakseptabelt og skammelig.
Det er politiske beslutninger som har medført at leveringsforpliktelsene ikke fungerer. Derfor er det politikernes ansvar å dekke inn det økonomiske overfor trålerederiene, som innebefatter de juridiske utfordringer for å få innskjerpet leveringsforpliktelsene, og tilknytte kvoten til fiskeindustrien i kommunene de var tildelt. Fjernes forpliktelsene betyr dette på sikt at flytting av fiskeindustriarbeidsplasser fra land til sjø.
Denne saken er så viktig for kysten og kommende generasjoner at Kystpartiet vil gjøre hva de kan for å sikre at ressursen fortsatt bli tilknyttet fiskeindustrien i Nord-Norge.
Kystpartiet vil også oppfordre kysten til å samle seg og gi fiskeriministeren klar tilbakemelding om at dette forslaget må trekkes tilbake.
Bilde: Wikimedia Commons
.jpg){kind=link}
Kystpartiet avholdt sitt årsmøte 2017 på Scandic Ishavshotell i Tromsø 18-19. mars. På landsmøtet vedtok partiet vårt stortingsvalgsprogram for perioden 2017-2021.
Landsmøtet utnevnte tidligere stortingsrepresentant Steinar Bastesen til æresmedlem.
Følgende hovedstyre ble valgt:
Leder: Per-Roger Vikten, Nordland
Politisk nestleder: Wenche I. Sola, Rogaland
Organisatorisk nestleder: Ann-Birgith Bårdsen Wærnes, Finnmark
Sekretær: Erik Strand, Akershus
Styremedlem: Odd-Inge Storli, Vestfold
Styremedlem: Berit Wiersholm, Vestfold
Styremedlem: Egil Fjellstad, Troms
Styremedlem: Ahmed Aadan Warsame, Troms
Styremedlem: Harry Halleland, Rogaland
Styremedlem: Yngve Larsen, Nordland
1. varamedlem: Kjetil Østhus, Sør-Trøndelag
2. varamedlem: Morten Wilhelmsen, Finnmark
Kystpartiets Ungdom er representert ved Solveig Wickstrand, Oppland
Årets andre nyhetsbrev fra Kystpartiet er sendt ut.