Kronikker

Kronikker (21)

onsdag, 17 januar 2018 11:52

Struktur under 11 meter

Written by

Etter å ha lest artikler i media fra en gruppe som kaller seg FSU11/13m (For Struktur Under 11/13m) i romjula sitter jeg med en følelse av at noen kanskje løfter fanen så høyt at vinden sliter den i stykker. Det påstås at det er stor støtte blant fiskere for å få innført struktur under 11 meter i torskefisket, og viser her til en Facebook-gruppe, der de gjennom medlemmer av gruppen representerer «minimum» 210 rettigheter under 11 meter. De lar det imidlertid være usagt hvor mange av disse rettighetene som er på fartøy over 11 meter.

 


For å gå tilbake til rettighetene, og hvor mange som egentlig eksisterer i dag. I august 2017 var det 954 rettigheter for torsk med hjemmelslengde under 11 meter, og da blir det, etter mitt syn ca 22% av disse rettighetene denne gruppa representerer, og det er ikke noen stor støtte, det er faktisk under en fjerdedel!

 


Jeg skal nå se på de forskjellige punktene gruppa argumenterer med for å få innført struktur også under 11 meter.

 

Sikkerhet:
Et fartøy under 11 meter vil også i fremtiden fremdeles være under 11 meter, det vil ikke oppnås noe mer armslag, eller bli konstruert fartøy som vil være mer sjødyktig enn flåten som allerede eksisterer i dag. Vi har Sjøfartsdirektoratet som pålegger krav til forskjellige fartøygrupper gjeldende sikkerhet og sjødyktighet for øvrig, uansett om fartøyet er 20 eller to år gammelt. Vil også påpeke at fartøy under 11 meter heller aldri vil få fartssertifikat for «Bankfiske 2», som kreves for områder der deler av blåkveitefisket foregår.

 

Jeg har full tiltro til at Sjøfartsdirektoratet gjør den jobben de er satt til å gjøre, både når det gjelder kontroll av sikkerhet, og sjødyktighet til fartøy uansett alder.

 

Kofort/fasiliteter:
Å argumentere med at det ikke er komfort i dagens sjarkflåte faller på sin egen urimelighet. I dag har store deler av sjarkflåten både vannklosett, dusj, kokemuligheter og eller fasiliteter beregnet for avslapning. De båtene som ikke har slikt er nok av eieren ment brukt mer til et «hjemmefiske», der han/hun ikke har store behov for slikt. Og en del satser nok på at det er velferdstilbud langs kysten, opprettet av både Norges Fiskarlag og fiskekjøpere.

 

Effektivitet/kvalitet:
Det er ikke fartøyet som genererer kvalitet, eller for så vidt effektivitet, det er det fiskeren selv som gjør. Det er i dag sjarker under 11 meter som sysselsetter både to og flere personer i sin driftsform. Mange har også rigget sine båter til på en enkel og effektiv måte for å ivareta kvaliteten til råstoffet de får om bord. For øvrig har Mattilsynet og Fiskeridirektorat IKKE kommet med store formaninger om at kvaliteten i dagens sjarkflåte er dårlig!

 

Miljømessig:
Når det gjelder argumentet om at flere fiskere på færre båter er mer miljøvennlig enn «eldre enmannssjarker» faller nok på sin egen urimelighet. Her kan man lese seg opp på rapporter utarbeidet av diverse forskningsmiljø for å knuse den påstanden!

 

Samfiske-ordningen i dag/struktur.
Det er IKKE «store deler av hvitfisk-flåten» som har gjort seg økonomisk uavhengig av samfiske-ordningen. Det er ca en fjerdedel av de 954 rettighetene som har gjort det.

 

At det er kostbart å drive samfiske er et argument som heller ikke holder vann, dette er nok et regnestykke som hver enkelt må ta til vurdering når de gjør slikt. Hadde det vært kostbart ville ikke en slik løsning blitt benyttet. For øvrig kan man jo tilføye at det fartøyet som blir liggende ved kai ikke blir slitt eller «oppbrukt», så det spares nok noen utgifter på driftsutstyr i sådan sammenheng……..

 

Det pelagiske fiskeriets påvirkning av dagens fiskeripolitikk:
Når det gjelder fiske med not på små fartøy, har dette vært et fiske som har foregått i generasjoner, gjennom et samfiske. Det trengs nok 3-5 mann, men når et par båter har slått seg sammen for å drive et slikt fiske, tidligere, fordelte de seg på fartøyene.

 

Rekruttering/åpen gruppe:
Det stemmer nok at det aldri har vært meningen at man skal få rekruttering til fiskeyrket gjennom å bli båteier med en gang etter skolegang. Men å påstå at åpen gruppe i dag er veien å gå for engasjert ungdom for å bli båteiere er nok å dra det noe langt. Her viser FSU11/13m(For Struktur Under 11/13m) til at de som begynner i åpen gruppe, og kan fiske «torsk, sei, hyse, samt andre ikke kvotebelagte fiskeslag», et argument som de ikke vil høre på selv når man viser til at det kan gjøres i lukket gruppe under 11 meter også.

 

Jeg har faktisk vist til, i diskusjon med representanter for denne gruppa, at de med dagens kvoter, og priser, kan fiske for mellom fem og seks millioner kroner om de står på, med fartøy under 11 meter. Dette avviser de, og ber om referanse til fartøy som har gjort det, og det er ikke vanskelig å finne.

 

Jeg skal avslutte med følgende:
- Strukturering i hjemmelslengde-gruppen under 11 meter (torsk, sild og makrell) vil ikke være samfunnsøkonomisk forsvarlig.

 

- Det bør IKKE innføres en «midlertidig ordning» for samfiske med 3 fartøy, i påvente av behandling av struktur under 11 meter.

 

Kystfiskekvoten, og andre kvoteavsetninger reduseres i samme grad som reduksjonen for lukkede grupper innenfor torskefisket.

 

Av Per-Roger Vikten, Kystpartiet i Nordland

Innlegget har vært publisert hos Lofot-Tidende

 

 

 

mandag, 27 mars 2017 08:46

Hva skjer?

Written by

Det er faktisk betimelig at alle stiller dette spørsmålet nå. Hva skjer egentlig hos norske myndigheter? Man slår på radioen, TV, eller leser avisene på morgenen og den ene overraskelsen etter den andre kommer. Våre myndigheter og øverste politikere snakker seg både svette og varme om «nordområdesatsing» og utvikling av hele landet, og gjør det stikk motsatte. Og dette har foregått over flere år.

Og stilltiende sitter befolkningen som snille lam og følger bjellens klang……………

Nå er det imidlertid nok, folk er begynt å reagere, kan jo nevne nedlegging av flystasjonen på Andøy, nedlegging av baser i Troms og det siste er at de skal legge ned kystradarstasjonene langs kysten.

Argumentene som i stor grad brukes er kostnadsbesparelser!

Vil storsamfunnet spare noe i det hele tatt på de grep som våre stortingspolitikere gjør gjennom sine vedtak på Stortinget?

Vil det bli billigere å legge ned stasjonen på Andøy, og bygge opp en tilsvarende på Evenes, og vil den kompetansen som de har på Andøya være tilgjengelig i like stor grad på Evenes, eller ligger det skjulte kostnader i utdanning av nye folk der?

Vil det være kostnadsbesparende for storsamfunnet å legge ned baser i indre Troms for å spare penger?

Hvilken kompetanse vil forsvinne når det gjelder forsvar av landet i nordområdene når slike baser forsvinner?

Når det gjelder det siste utspillet om nedleggelse av radarstasjoner langs kysten argumenterer en representant for Forsvarsdepartementet at man i stedet kan bruke satelitter og fjernststyrte droner for å utføre samme oppgaven. Man kan undres på om de i det hele tatt har vært på kysten av Nord-Norge en uværsdag vinterstid.

Det er vel heller sjelden at det skjer uhell av noe slag når været er optimalt for folk og fe……………….

Disse radarstasjonene som er foreslått nedlagt er til nytte, bare ikke for forsvaret, men også det «sivile» Norge. Disse stasjonene følger skipstrafikk langs norske-kysten, og kan alarmere med en gang noe skulle skje. Å argumentere med at det vil koste penger å holde dette vedlike faller på sin egen urimelighet. Man er faktisk nødt til å ha vedlikehold av alt vi bygger og bruker, om ikke det er avsatt vedlikehold i budsjetter lang tid fremover er det noen som ikke har gjort jobben sin, og de som har vedtatt slike budsjetter, og ikke har stilt spørsmål ved slike mangler har IKKE gjort jobben sin, som de har fått tillitt av folket til å utføre!

Det virker som om dagens stortingspolitikere, regjering og departementsfolk er mer opptatt av å sikre seg selv og sine posisjoner enn det de egentlig skal gjøre, nemlig sikre norske innbyggeres interesser.

Kan jo nevne ubåtbasen i Tromsø som et prakteksempel på et feilslått vedtak gjort av våre politikere, et salg som har fått store overskrifter ute i verden, og ikke positive sådanne!

Mange sier at man får de politikerne man fortjener, men jeg synes ikke det norske folk fortjener de politikerne vi har i dag, i mage tilfeller virker det som om de er langt unna den virkeligheten folk flest opplever i hverdagen.

Kystpartiet er for å beholde flybasen på Andøy slik den er i dag, på grunn av den kompetansen som innehas der, og beliggenheten. Baser i indre Troms må man også beholde, da de er viktig for trening i polare strøk av verden. Når det gjelder kystradarstasjonene skal disse også bestå, vi må faktisk bruke penger på disse, både når det gjelder vedlikehold og oppdatering slik at de også i fremtiden kan sikre norske interesser på alle vis på en best mulig måte.

Det som skjer nå fra sentrale myndigheters side minner i stor grad om «det brukne geværs politikk», noe historien og erfaring har vist ikke er tjenlig for det norske folk!

Innbyggerne i Norge har muligheten ved årets valg å vise sin motstand mot «skrivebordpolitikeres» avgjørelser ved ikke å gi sin stemme til de partier som går inn for vedtak som i realiteten innebærer å legge ned distrikter og kyst, for å drive en skjult sentralisering av befolkningen.

Kystpartiet er i så fall et fullgodt alternativ til disse partiene. Vi tar folk på alvor!

Per-Roger Vikten, leder i Kystpartiet.

torsdag, 26 januar 2017 12:27

Utredninger, konsekvenser og "kompromisser"

Written by

De fleste har nok fått med seg et forslag fra Ap som går på et kompromiss i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Det som forundrer undertegnede er at Ap overhodet tenker en slik tanke, spesielt med tanke på alle utredningene som er lagt på bordet allerede. Man kan lure på hva som egentlig er årsaken til et slikt «kompromiss-forslag», er det på grunn av at de ikke har lest de rapportene som allerede er kommet, og som Ap faktisk har vært med på å bestille mens de satt i regjering, eller er årsaken at konklusjonene i disse rapportene ikke passer deres syn på virkeligheten.

En konsekvensutredning etter Petroleumsloven innebærer i realiteten en åpning av områder, uansett hva disse «petrodisiplene» måtte forfekte. Å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet kan faktisk bety kroken på døra for flere lokalsamfunn i regionene som blir berørt av det. I tillegg har vi faren for desimering av årsklasser med fisk. 

Ved et eventuelt uhell kan faktisk en hel årsklasse med larver/yngel av torsk utryddes. Viser her til rapport fra Veritas for noen år siden. De senere år er det også bevist at andre fiskeslag gyter i disse kystnære områdene, blant annet sei, hyse, makrell og sild, i tillegg til andre arter. Det er også bevist at larver/yngel er sårbare for menneskelige inngrep av forskjellige typer.

Det argumenteres installasjoner på bunnen som ikke vil være til hinder for fiske, men en del av petroleumsindustrien er faktisk seismikkvirksomhet, og denne vil medføre store utfordringer når det gjelder utførelse av fiske. Det er nok en grunn for at det for noen år siden ble betalt ut «erstatning» til fiskerne for at de IKKE skulle fiske i de områder det skulle utøves seismikkvirksomhet. 

Erfaringer over år har også bevist at «sameksistens» kun er et ord uten innhold for fiskerinæringen, fiskerinæringen er taperne når slik virksomhet trer inn på arenaen. 

Man kan jo kanskje begynne å regne på hvilke konsekvenser det har for lokalsamfunnene i områder som åpnes for petroleumsvirksomhet om fiskerne tvinges bort fra områder de har drevet sin næring i gjennom generasjoner. Er kanskje salg av fartøy, med kvoter, og flytting til andre regioner resultatet ?

Vi kan kanskje alle se for oss hva resultatet da blir………………….

Er det «livløse» fiskevær vi ønsker å etterlate til de generasjoner som skal komme etter oss ? 

Er det slike «døde» samfunn vi ønsker at turistene skal komme og oppleve, er det slike samfunn turistene ønsker å oppleve ?

Når noen bruker argumentasjonen om arbeidsplasser i regionene for å få gjennomslag for sitt syn om å åpne områdene her for petroleumsvirksomhet kan man faktisk stille spørsmål om det også. Sett i forhold til hva fiskerinæringen i dag skaper av ringvirkninger i disse områdene vil petroleumsindustrien aldri klare å fylle disse skoene.

«Kompromiss-området» til Ap ligger såpass nært installasjoner allerede etablert et stykke sørover, der infrastrukturen er klar for å koble seg opp med rør for mottak/videreforsendelse av eventuell gass eller olje, i tillegg til at det er viktige gyte-/fiskefelt i området.

Skal vi gamble med allerede verdifulle ressurser, som vi kan høste av i uoverskuelig fremtid ved riktig forvaltning, som sørger for verdier til lokalsamfunnene, med å åpne disse områdene for en næring som i all hovedsak er ute etter størst mulig profitt for sine aksjeeiere ? 

Kystpartiet vil jobbe for at disse områdene også i fremtiden skal være «bankboksen» for fremtidige generasjoner, slik at man kan høste av disse fornybare naturressursene.

Det er mye man må tenke gjennom når man går til valgurnene til høsten, og dette er bare en av problemstillingene, hvilket parti evner best å ivareta interessene og verdiene til samfunnene langs kysten ? 

Kanskje Kystpartiet er et godt alternativ, et parti som i stor grad baserer seg på en struktur der enkeltmennesket, og samfunnene de lever i, står i fokus, og som ikke blir styrt fra sentralt hold ?

Per-Roger Vikten
Leder i Kystpartiet

Innlegget er publisert hos Lofotposten 24.01.17

 

lørdag, 12 september 2015 18:32

FINNMARK - FREMTIDENS VEKSTSENTER ELLER KOLONI

Written by

Vi hører til stadighet at Finnmark eksporterer mest i kr. pr. innbygger i landet. Men gir dette arbeidsplasser og verdiskapning i Finnmark. Kystpartiet mener at vi i all for stor grad leverer råvarer og spesielt innenfor fiskerinæringen og olje/gass.

tirsdag, 05 mai 2015 15:08

DAB-radio

Written by

Kulturminister Torhild Widvey argumenterer i media for innføring av DAB-radio i Norge, og nedlegging av FM-nettet. Dette nettet er å sammenligne med dagens bakkenett for å se på TV.

RUP.- midlene Finnmark Fylkeskommune fikk i 2014 ble redusert med 30 %. Det er disse midlene som Innovasjon i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og kommunale næringsfond får til næringsutvikling i fylket.

mandag, 02 september 2013 16:02

Prognosemakeri: Innsikt eller strategi?

Written by

Flere økonomer står frem i Aftenposten 12. august og forteller om fremtidige nødvendige innstramminger. Dessverre har ikke økonomer noe særlig godt rulleblad når det gjelder prognoser. Det refereres riktignok også til Perspektivmeldingen, som om slike meldinger skulle være noe mer pålitelig. De kommer tross alt fra det noenlunde samme miljøet.

mandag, 02 september 2013 15:58

En pinlig beklagelse

Written by

Ingunn Økland klager i Aftenpostens kommentar 14. august (s. 43) over at norske kunstnere primært er interessert i Nordsjødykkerne og ikke resten av oljeeventyret. En kan vel ikke tro at Økland ønsker seg tilbake til den sosialrealistiske epoke da muskler, dynamikk og flagg for industriell fremgang og vekst dominerte.

mandag, 02 september 2013 15:54

Det kontantfrie samfunn

Written by

NHO Reiseliv ønsker, ifølge Aftenposten 9.8.d.å, å innføre en kontantfri reiselivsnæring, og Røed Isaksen i Høyre stiller seg positiv til å utrede saken. Det er mange praktiske problemer ved et slikt tiltak.

mandag, 02 september 2013 15:51

Påbudt bompengebrikke

Written by

Det ble klart under diskusjonen rundt vårens fremlagte transportplan at myndighetene også ønsket å innføre en påbudt bompengebrikke i alle biler. Dette ville medføre en del fordeler, både for bilistene og for finansieringen av veibyggingen i form av mer effektiv innkreving og betaling. Men, for at disse fordelene ikke skal bli til en mye større ulempe, er det helt vesentlig å stille visse krav.

Side 1 av 2