Kystpartiets Ungdom er blitt startet opp igjen. Ungdomspartiet konstituerte seg på møte fredag 21. juni med følgende styre:

Leder: Marie Elisabeth Wærnes (Troms og Finnmark)
Nestleder/sekretær: Thomas Ruud (Vestfold og Telemark)
Styremedlem: Embla Dalheim Olsen (Troms og Finnmark)

Den 15. april vedtok EU det omstridte nye opphavsrettsdirektivet. Kystpartiet mener Norge må bruke reservasjonsretten mot dette direktivet, som undergraver mye av det Internett representerer.

Kystpartiet vil spesielt fremholde artikkel 17 i opphavsrettsdirektivet som meget problematisk. I henhold til artikkel 17 må sosiale medier som YouTube, Facebook og Instagram enten filtrere ut rettighetsbeskyttet materiale eller betale for bruken.

Problemet med en slik bestemmelse er at den kan få svært vidtrekkende konsekvenser. Det sier seg selv at det er ytterst krevende for selskapene bak de sosiale mediene å ta stilling til hver enkelt mulig krenking av opphavsretten. Daglig legger brukere av sosiale medier ut et enormt antall videoer, innlegg og andre oppdateringer. Kritikere av opphavsrettsdirektivet advarer mot at selskapene bak de sosiale mediene vil utvikle algoritmer som ikke kun utestenger oppdateringer som representerer brudd på opphavsretten, men også det som kan ligne, slik som sitater, kritikk og parodier.

Mot dette har det blitt innvendt at direktivet ikke pålegger selskapene å utvikle slike algoritmer. Det er i og for seg korrekt; direktivet sier ikke noe om hvordan selskapene skal hindre at materiale beskyttet av opphavsrett blir lastet opp i de sosiale medier de administrerer. Selv om det er umulig å forutsi hva som vil skje, er det allikevel nærliggende å se for seg at opphavsrettsdirektivet kan virke som et insentiv, et press eller en unnskyldning for å velge den enkleste vei – å utvikle algoritmer som sensurerer bredt.

Ved å se på hva noen sosiale medier har praktisert den senere tiden, kan vi få en pekepinn om hva som kan bli et resultat av strenge krav til sosiale medier. Den 12. oktober 2018 hadde nettstedet The Free Thought Project en artikkel om tolv alternative medier som var blitt utestengt fra Facebook og/eller Twitter. Hvor stor sammenheng det har med den kritikk som har vært rettet mot Facebook for ikke å ta falske nyheter på alvor, skal være usagt. En slik praksis overfor alternative nettsteder kan uansett illustrere noen farer ved et for strengt redaktøransvar overfor selskapene bak sosiale medier.

Det som gjengis under, gjelder Frogn kommune og er blitt spredt som flyveblad der. Men vi finner korrupsjon i andre kommuner også. For eksempel i denne saken, som Kystpartiet i Viken arrangerte et åpent møte om i Sandvika i februar i år: http://rettsnorge.com/artikler/2016/April/26041616_Eiendomsutvikling_korrupsjon_og_Uttapping.htm

Karina Hyggen Amland
2. kandidat for Kystpartiet i Viken 2019

13. mai, 2019

Korrupsjonen i kommune-Norge

Kjent og kjær trehusbebyggelse i Drøbak rives og erstattes med blokklignende bebyggelse. Eksempler er:

Badehusgaten 14; Fjellveien 12; Lehmanns Brygge, Storgaten 18; Storgaten 12 – 16; Husvikveien 5.

Vakre kulturbygg blir altså revet og erstattet av profittbærende kasselignende bygg eller blokkbebyggelse, bygg som overhodet ikke er tilpasset omgivelsene.

Staten ønsker endring av byggestruktur. Det oppfordres til fortetting, da man ønsker øket folketall i kommunene, spesielt til sentrumsnære områder som Drøbak er. Den gamle trehusbebyggelsen blir derfor revet til fordel for næringsbygg og leiligheter. Dette vil gi en større økonomisk gevinst for utbyggerne. Ordføreren er øverste konsesjonsmyndighet i kommunen. Rådmannen er direkte underordnet ordføreren, og legger frem innstillinger til vedtak i byggesaker for kommunestyret. Rådmannen og ordfører er følgelig viktige personer i denne sammenheng, for at ulovlig utbygging skal kunne la seg gjennomføre.

Privat etterforskning har nemlig avdekket at flere av de selskaper som driver eiendomsutvikling i Drøbak og som har byggesaker til behandling i kommunen, er eid av ordfører Odd Haktor Slåkes sønner; Haktor, Robert og Richard. Ordføreren er medeier i disse selskapene via sine selskaper OH Slåke Invest AS og OH Slåke Holding AS. I tillegg er rådmann Harald Hermansen knyttet opp mot et av ordfører Slåkes firmaer.

Ordfører Odd Haktor Slåke er altså øverste konsesjonsmyndighet i kommunen. Når han står på eiersiden i sine sønners firmaer som har byggesaker til behandling i kommunen, er ordføreren inhabil. Når han er inhabil er også rådmannen og dennes stab inhabil. Dette fører til at enhver forberedelse av og innstilling til vedtak vil måtte nulles ut. Et kommunestyrevedtak som er basert på innstilling fra en inhabil rådmann og dennes underordnede organ, vil altså måtte anses som ugyldig. Problemet kan bare løses ved at en annen kommune, en settekommune, behandler byggesakene.

Ordføreren hevder at han ikke er inhabil i byggesaker som gjelder hans sønners eiendomsprosjekter, les artikkel Amta 16. september 2016. «Et år som Frogn-ordfører: Om penger, kremmerånd og livet som bortskjemt ektemann». Hva ordføreren mener om sin egen habilitet er irrelevant.

Rådmannen skal, som administrasjonssjef, sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnene instrukser, og at den  er gjenstand for betryggende kontroll. Her har rådmannen åpenbart sviktet, og det er nå viktig at Drøbak og Frogns innbyggere blir informert om hva som faktisk pågår – og hva som har pågått i det skjulte.

Så spørsmålet blir da: Stoler du på rådmann, ordfører og kommunestyret i Frogn kommune?
Godt Valg!