Den 10. desember vil de fleste FNs medlemsland slutte seg til FNs migrasjonsavtale. Det er flertall i regjeringen for å slutte seg til avtalen, og Norge vil dermed være blant landene som underskriver avtalen.

Det har vært poengtert at avtalen ikke er juridisk bindende. Det bør ikke være et argument for å tilslutte seg avtalen. For det første kan man spørre hvilken hensikt det har å fremforhandle en internasjonal avtale dersom den ikke er juridisk bindende. For det annet inneholder avtalen en rekke formuleringer om hva signaturlandene forplikter seg til. Og forpliktelser bør man ta alvorlig, både fordi det er en god ting å stå ved det man lover, og fordi forpliktelser vil legge føringer for debatt og politikkskaping i fremtiden.

Det er verd å ha i bakhodet at avtalen ikke gjelder flyktninger, men migranter generelt. Avtalen har et innhold som gjør at Norge ikke bør slutte seg til den. Blant annet vil avtalen forplikte Norge til å etablere nye og fleksible ruter for migrasjon. Hele avtaleteksten kan man lese her.

Videre forplikter landene som slutter seg til avtalen, seg til å gi omfattende informasjon overfor migranter under hele migrasjonsprosessen. Servicenivået som skisseres, er høyt med flerspråklig informasjon til migrantene, både i deres hjemland og under hele reisen. Formålet med dette er å «fremme sikker, kontrollert og regulær migrasjon”.

Man kan også merke seg at delmål 17 i avtaleteksten forplikter landene til følgende:

«c) fremme uavhengig, saklig og god journalistikk i mediene, også internettbasert informasjon, herunder ved å bevisstgjøre og lære opp medieansatte i migrasjonsrelaterte spørsmål og begreper, investere i standarder for etisk journalistikk og reklame, og stoppe overføring av offentlig finansiering eller materiell støtte til mediekanaler som systematisk fremmer intoleranse, fremmedfrykt, rasisme og andre former for diskriminering av migranter, med full respekt for pressefriheten.»

Nå er vel de fleste av oss enige om at intoleranse, fremmedfrykt og rasisme er en uting. Når avtalen anvender et så vagt begrep som «fremmedfrykt» som kriterium for ikke gi pressestøtte, er det imidlertid høyst problematisk med tanke på pressefrihet. Selv om det er tatt med noen ord om respekt for medias frihet, er det vanskelig å forutse konsekvensene av å skulle etterleve en slik avtale. 

Erik Strand
Partisekretær i Kystpartiet

Innlegget er publisert på Haugesunds Avis' og Avisa Nordlands debattfora på Internett.

Mandag 25. februar 2019 kl. 18.00 vil Kystpartiet i Viken arrangere et åpent møte på Sandvika videregående skole. Hovedtemaet på møtet vil være en lokal korrupsjonssak i Bærum. 

Kystpartiet i Akershus (som nå er nedlagt og erstattet av Kystpartiet i Viken) har tidligere sendt et åpent brev til samtlige kommunestyrerepresentanter om denne saken.

Du kan lese det åpne brevet her.

Du kan lese jurist Herman Berges artikkel om den aktuelle saken her.

Kystpartiet i Oslo mener en politikk med store bilfrie områder i Oslo har flere uheldige virkninger, og støtter ikke et bilfritt Oslo sentrum. Ett argument mot et bilfritt Oslo sentrum er virkningen for handelen i sentrum når bilvennlige kjøpesentre andre steder blir mere attraktive.

Vi vil vise til en artikkel i Aftenposten 6. februar, hvor noen av ulempene ved et bilfritt Oslo kommer frem. Det viser seg at stadig flere håndverksbedrifter nekter å ta oppdrag i Oslo sentrum. Dette kommer frem av en undersøkelse gjort av NHO Oslo og Akershus blant deres medlemsbedrifter.