Kystpartiet mener at barn og ungdom under utdanning må sikres ved å øke lærertettheten på skolene. Vi mener at en må få ned antall elever pr lærer til 10 fra 1-.4 klasse. I klassetrinnene 5- 10 må antallet elever pr lærer settes til 15. Vi ønsker også å løfte videregående skole med å sette elevtallet pr lærer til 10 i VGO yrkesfaglige program og til 20 elever pr lærer i VGO studieforberedene program. Regjeringen startet og innførte fra høsten 2018 et lite løft i grunnskolen. Vi ønsker å videreføre dette løftet i riktig retning.

Et annet tiltak for å løfte læringsmiljøet for elevene er ved å la flere yrkesgrupper får innpass i skolen. Sosialfaglige yrkesgrupper må på plass som en del av utdanningsinstitusjoners støttesystem. Vi trenger at flere elever vil føle seg sett, hørt og få en bedre oppfølging og tilrettelegging. Skolehverdagen må til rette legges for alle. Kystpartiet ønsker å være et parti som ser de som sliter i skole hverdagen. Vi vokser opp i et samfunn der ikke alle passer på skolebenken. Derfor ønsker vi å legge til rette for alternative skoledager. Vi må få tilbake arbeidsuken og praktisk yrkeserfaring. Vaktmesteren må tilbake i skolen. Vi mener vaktmesteren har vært en stor ressurs for elever og kommunale bygg i en mannsalder. En ressurs for skolen og samfunnet vårt. Det vil vi ta vare på.

Kulturlandskapet vårt holder på å gro igjen i takt med nedleggelser i jordbruket. Det er derfor spesielt viktig med en god og aktiv landbrukspolitikk som gjør det mulig å satse på landbruket i fremtiden.

Vi mener det er viktig å ha aktive gårdsbruk i hele landet. Landet vårt har geografiske utfordringer og avstander som gjøre det umulig å ha en standard størrelse for hele landet.  Vi trenger gårdsbruk i alle størrelser for å holde kulturlandskapet og produsere norske mat i vårt landstrakte land. I tillegg er dette en av landets viktigste arbeidsplasser. Spesielt er dette viktig for å opprettholde et aktiv bygde-Norge. Kystpartiet mener det er viktig å støtte forskning, et viktig hjelpemiddel er analyser. Kystpartiet ønsker derfor å støtte bøndene med P-AL analyser hvert 3-5 år med tilskudd for å få utnyttet jordbruksarealet fullt ut. Det må derfor legges til rette for like rettigheter og økte lønnsinntekter. Det må på plass flere muligheter for smil-/RMP-midler til opprettholdelse av kulturlandskap, nydyrking, grøfting, inngjerding osv. Flere gårdsbruk har fått flere store pålegg som utgjør en stor økonomisk belastning for flere uten økte midler til tiltak. Dette ødelegger for mange, her må det på plass økte ressurser/rammetilskudd. Midler til effektivisering, bærekraftig arealtilskudd, kg-tilskudd for det du produsere og økte midler til økt fokus på avlsarbeid. Tidsperspektivet må utvides for langsiktig satsing. Gjerne 10 års perioder. Det er viktig å holde på tilskuddene, for å holde et fint kulturlandskap trenger vi tilskudd til brattlentbruk, landskapspleie osv.  Det er derfor viktig å holde på små og store bruk slik at landet vårt ikke gror igjen. Verdien av ren, norsk matproduksjon må i større grad tilfalle produsenten, ikke omsetningsleddene. Det vil Kystpartiet legge til rette for.

Vi har et stort etterslep på vann- og avløpssystemet i landet vårt.  Vi ser at vi får et økende problem med brudd på gammelt system som ofte medfører forurensing av drikkevannet vårt. I beste fall gir det forbrukerne et kokevarsel. Dette er ikke bare et samfunnsproblem. Det gir økte helseutfordring og har en sterk inn innvirkning på livskvalitet til våre innbyggere. I industrialiserte land har antallet enkelttilfeller og utbrudd med vannbårne infeksjoner økt kraftig de siste årene. Fare for en økt spredning av Salmonella, E. Coli, Listeria blir bare større. Dette går på bekostning av sikkerheten og beredskapen i landet vårt. Her må sentrale myndigheter ta ansvar. Det vil Kystpartiet legge til rette for.

Vedtatt på landsmøtet 13-14. mars