Tilbake til kapitteloversikten
2. NÆRINGSLIV
Kystpartiet er i mot at Norge selges bit for bit. Naturressursene er folkets eiendom. Privatpersoner og bedrifter skal ikke overta eiendomsretten til nasjonale og evigvarende ressurser. Vi vil sikre nasjonal kontroll over naturressursene/energiressursene og nøkkelbedrifter gjennom nasjonal konsesjonslovgivning.
Statens pensjonsfond – utland (Oljefondet) må i større grad plasseres i realverdier. En større del av oljeinntektene må brukes til å modernisere landet, bl.a. ved å bygge ut og sikre norsk infrastruktur. Noe av oljepengene bør brukes av staten til å kjøpe tilbake naturressurser som allerede er solgt. En større del bør også settes inn i norske finansinstitusjoner. Det er svært risikabelt å la så store deler av Oljefondet være i dollar, som stadig blir svakere pågrunn av USAs økende gjeld.
Kystpartiet vil motvirke at næringsliv som er bygget på nasjonale fornybare ressurser selges ut av landet. I møte med den globale utvikling er det viktig at ressursgrunnlaget for fremtidig verdiskapning forblir under norsk kontroll.
Gjennom skattepolitiske virkemidler vil Kystpartiet stimulere til langsiktig privat eierskap og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.
Statens kapitalressurser skal ikke brukes til å kjøpe opp og skaffe seg kontroll over bedrifter som eies lokalt og som har gode utviklingsmuligheter innenfor rammen av privat næringsliv. Heller ikke skal statens ressurser brukes til kapitalinnsprøyting i bedrifter lokalisert i utlandet som er i direkte konkurranse med norskbasert næringsliv og som har gunstigere markedsadgang og lavere lønnskostnader enn tilsvarende bedrifter i Norge.
Gjennom hensiktsmessige låneordninger med statlig og privat kapital, skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer. Den største andelen av Innovasjon Norge - midlene skal investeres i distriktene. Gjennom skattefradrag for investeringer i lokale prosjekter vil Kystpartiet stimulere til økt samhandling mellom lokalmiljø og næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for at bedriftsbeskatningen skal tilfalle kommunene der produksjonen foregår.
Norsk næringslivs konkurranseulempe ved å ligge langt fra markedene må motvirkes ved økt statlig satsing på hensiktsmessige transportårer tilpasset moderne kommunikasjonsmidler, og avgiftsnedsettelse på drivstoff for skipsfart og landeveistrafikk. Norske transportører må gis konkurransedyktige rammevilkår.
Det må bli enklere å etablere nye bedrifter. Vi vil redusere skjemavelde og avskaffe urimelige gebyrer og avgifter. Der hvor næringslivet er pålagt å søke løyver osv, vil Kystpartiet stille seg positiv til å innvilge disse med mindre tungtveiende og konkrete grunner tilsier noe annet. Statens kontroll- og reguleringsiver i forhold til næringslivet må begrenses.
Kystpartiet vil trygge privat eierskap ved å fjerne arveavgift og skatt på produksjonsutstyr. Skatten må ligge på sluttproduktet, og generasjonsskifte i privateide bedrifter må kunne gjennomføres uten at bedriftene tappes for kapital.
Kystpartiet vil legge til rette for at primærnæringene skal få bedre rammevilkår som vil øke fortjenesten for dem som gjennom sitt arbeide skaper verdiene. Verdien av ren norsk matproduksjon må i større grad tilfalle produsenten, ikke omsetningsleddene.
Med dagens IT- løsninger og muligheter er det kostnadseffektivt å desentralisere offentlige arbeidsplasser i betydelig større grad enn tilfellet er i dag. Dette krever at nødvendig infrastruktur utbygges.
Begrenset tilgang på arbeidskraft må møtes med tiltak for å få flere av dem som i dag går på attføring / trygd ut i aktivt arbeide. Kystpartiet vil prioritere tiltak som kan motvirke at unge mennesker uføretrygdes og stenges ute fra arbeidslivet uten noen gang å ha vært i arbeid.
Virkemidler:
- - Kystpartiet vil arbeide for at flere yrkesvalghemmede får målrettet utdannelse med sikte på å kunne integreres i næringslivet. Vi vil ha "arbeid for alle".
- Pensjonister må selv sette grensene for lønnet arbeidsaktivitet uten å bli straffet gjennom pensjonsreduksjon.
- Vi må basere oss på den arbeidskraften vi har her til lands. Dispensasjon fra innvandringsstoppen for arbeidskraft begrenses til helt nødvendig ekspertise og nøkkelpersonell som ikke kan skaffes på det norske arbeidsmarked. - - Ungdom som ikke kan eller vil gå rett fra grunnskolen og over til videregående skole og yrkesutdannelse må få arbeidsmuligheter.
2.1. Fiskeri og havbruk
Kystpartiet vil føre en fremtidig fiskeripolitikk som skal komme hele landet til gode.
Fiskerinæringen skal være garantist for å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene og langs kysten. God fiskeriforvaltning er god distrikts-, sysselsettings- og sosialpolitikk. Kystpartiet vil bestrebe seg på å føre en fiskeripolitikk som ivaretar disse forhold.
Kystpartiet vil sikre fiskernes rett til å eie fiskefartøy og til å ha hånd om førstehåndsomsetningen av fisk og skalldyr. Deltakerloven og råfiskloven skal vernes om og disse lovene må etterleves.
Kystpartiet vil ha en differensiert flåte hvor kystflåten skal spille en vesentlig rolle. En differensiert flåte er nødvendig for å utnytte Norges tildelte kvoter innen de enkelte fiskeslag, og Kystpartiet vil arbeide for etablering av ordninger som sikrer fiskerne et optimalt utbytte. Både ressursmessig og økonomisk.
Kystpartiet mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og må derfor forvaltes av sentrale myndigheter.
Bærekraftig høsting og produksjon av fornybare ressurser som fisk, skalldyr og sjøpattedyr er, ved siden av havbruk, viktig for næringslivet langs kysten. Kystnæringene, og da spesielt den eksportrettede delen, må styrkes med økte markedsføringsmidler for å komme i posisjon overfor konkurrentene i Europa og verden for øvrig. Kystpartiet vil også øke informasjonsvirksomheten.
Fiskeressursene er avgjørende for hele kysten. For å unngå overbeskatning, må vi samarbeide med andre kyststater. Det overordnede mål for forvaltning av fiskeressursene må være å oppnå et bærekraftig, stabilt og optimalt langtidsutbytte.
Norge skal delta i internasjonale organer hvor beslutninger som innvirker på norske kyst- og havressurser fattes. Det er avgjørende at Norge beholder nasjonal styring av fiskeressursene. Retten til fisken skal være hos det folket som bor ved ressursene, og eierskapet i fiskerinæringen må være mest mulig lokalt. Dette gjelder både fiskebruk og kvoter.
Kystbestandene må forvaltes og reguleres uavhengig av fiskeriavtaler med andre land. Bosettingsmønsteret skal opprettholdes og kystflåten skal ha en vesentlig rolle. Det bør spesielt tilrettelegges for den mindre kystflåten, slik at den får levert og solgt sine tildelte kvoter i nærmiljøet. Kystpartiet vil legge til rette for at en tar vare på hele fisken til produksjon. Kystpartiet ønsker å styrke ordningene med anlegg som tar imot fiskerester og foredler dem i stedet for at biproduktene kastes på havet.
Kystpartiet vil prioritere kvalitet foran kvantitet ved å se på fordelingen av ressurser mellom hav- og kystfiskeflåten. Kyst- og distriktssamfunn er ikke tjent med store havgående fartøy som produserer råstoffet om bord, og deretter selger det direkte til det utenlandske markedet. Ferskfisktrålerne bør imidlertid fortsatt beholdes for å kunne sikre jevnest mulig tilgang på råstoff hele året for fiskeindustrien langs hele kysten. Kystpartiet vil være en pådriver for å bruke regelverket som er tilgjengelig for å realisere denne målsetningen. Dette betyr også at leveringsforpliktelsene knyttet til de forskjellige trålerkonsesjonene kreves opprettholdt.
Kystpartiets mål er å få frem en lønnsom og markedsorientert næring:
- Fiskere og tilvirkere må få større andel av verdiskapningen.
- Fangsten må baseres på en økonomisk og ressursmessig riktig utnyttelse, og med en flåte som gir rimelig sikkerhet for kontinuerlig råstoffleveranse.
- En prispolitikk som fremmer kvalitet.
- En foredlingsindustri som er ressurs- og markedstilpasset.
- Det må innføres fritt fiske av kongekrabbe.
Uttaket av fisk og sjøpattedyr skal fastsettes på bakgrunn av vitenskapelige undersøkelser og i samarbeid med næringen. Dette gjelder alle arter som gir grunnlag for kommersiell fangst. I tillegg bør vi ha overvåkning og forskningsfangst på arter som det i dag ikke drives kommersiell fangst på.
Kontrollen av norske og utenlandske fartøyer må styrkes slik at det ikke blir rom for ulovlig fiske. Vi godtar heller ikke hard beskatning av ungfisk eller ulovlig utkast. Kontrollmyndighetene må gis tilstrekkelige ressurser og sanksjonsmidler for å utøve denne kontrollen. Oppvekst- og fiskeområder bør overvåkes bedre slik at man raskere kan stenge og gjenåpne fiskefelt enn det som er tilfelle i dag. Fiske og fangst må skje på en slik måte at vi får et best mulig økologisk og økonomisk utbytte.
Kystpartiet går inn for at unge får sjansen til å starte med eget fartøy og går inn for kommunale/ fylkeskommunale etableringsfond for unge fiskere. Selv om myndighetene arbeider for en nedbygging av flåteleddet, må vi sikre at rekrutteringen er på plass. Vi vil opprette et fond som gir ungdom mulighet for økonomisk støtte/tilskudd og rimelige lån. På denne måten vil sjansene for at ungdom etablerer seg i næringen øke.
Kystpartiet kan ikke godta store eierkonsentrasjoner i flåten og er opptatt av at fiskeflåten skal eies av nordmenn. Kystpartiet krever at minst halvparten av mannskapet på fiske- og fangstfartøyer skal være norske.
Utdanningsmuligheter for nye norske sjøfolk utenfor høyskolesystemet er en forutsetning for at dette kan gjennomføres.
Kystpartiet vil sikre fiskemuligheter og fiskeleveranser hvor dette er naturlig. I den grad fritidsfiskere driver omsetning av fangst, skal det stilles samme krav til kvalitet og hygiene som på ordinære fiskefartøy.
Alle ledd i næringen skal gis mulighet til å utvikle sitt markedspotensial, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kystpartiet går inn for å redusere unødige hinder i denne prosessen. Dette gir en bedre pris for råstoffet, vil bidra til økt foredlingsgrad i Norge, og er til fordel for sysselsettingen.
Kystpartiet vil verne om de rettigheter vi har ifølge Havrettstraktaten til selv å utnytte ressursene innenfor våre fiskerisoner. Hvis FN-resolusjonen om fiske på det åpne hav ikke gir tilstrekkelig vern av norske interesser, må Norge ensidig utvide Norsk økonomisk sone (NØS) og fiskerivernsonen ved Svalbard.
Fiskerne og fiskeindustriarbeidernes sosiale ordninger må være på samme nivå som øvrige arbeidstakere. Kystpartiet vil arbeide for at samordningen mellom fiskerpensjonen og uføretrygden oppheves, og gå inn for å øke fisker- og sjømannsfradraget.
2.1.1. Omsetning
Råfiskloven skal bestå og danne grunnlag for salgslagenes rett til førstehåndsomsetning. Salgslagene skal ha omsetningsrett for all småfisk som måtte bli solgt fra fiskefartøy til oppdrettere for oppforing/videresalg. Salgslagene bør ha kontrollansvar for all omsetning av oppdrettet hvitfisk som selges fra oppdrettere.
Råstoff som trålere og autolineflåten henter inn fra våre fiskefelt skal leveres i en nasjonal havn eller i regioner hvor trålerne hører hjemme. Det må føres en restriktiv holdning vedrørende levering av fangster i utenlandsk havn av norske fartøy. Fangster levert i utlandet må skje gjennom godkjent salgslag.
.1.2. Fangst
Kystpartiet vil arbeide for å rette opp skjevheter næringen har pådratt seg når det gjelder fangst av sjøpattedyr. Markedsføring av produktene og informasjon om økologiske forhold står her sentralt.
Kystpartiet mener at det snarest må treffes beslutninger for at selfangsten igjen kommer i gang på en forsvarlig og lønnsom måte og at bestanden av fjord- og kystsel må reduseres og holdes nede på et forsvarlig nivå.
Kystpartiet vil arbeide for å fjerne regionsgrensene for hvor det kan fangstes på vågekval.
Selfangsten holder på å miste sitt økonomiske grunnlag. Firkantede og emosjonelt baserte regler må fjernes slik at beskatning kan økes til et bærekraftig nivå.
2.1.3. Havbruk
Det skjer en rask utvikling innen bioteknologi, havbeite og oppdrett som gjør at havbruk er en av de næringer vi stiller store forventninger til. Kystpartiet går inn for at havbruksnæringen videreutvikles. Dette må skje på en fornuftig måte der man i alle sammenhenger tar distriktsmessige hensyn. Gjør vi dette, har vi alle muligheter til å lykkes i arbeidet med å få en meget betydelig kystnæring.
Kystpartiet kan ikke akseptere at en slik distriktsnæring i økende grad blir eid av multinasjonale selskap og fjernstyres fra utlandet.
Kystpartiet går imot at det skal innføres vederlag for tildeling av oppdrettskonsesjoner. Blir en arealavgift innført, skal inntektene av denne føres tilbake til vertskommunene slik at disse settes i stand til å utvikle næringen videre i samarbeid med annen lokal virksomhet. Både når det gjelder havbeite og oppdrettskonsesjoner skal berørte fiskere sikres full kompensasjon gjennom en tilsvarende prosedyre som ved ekspropriasjon på land. Tildelte konsesjoner bør opprettholdes i de kommuner de er gitt, og kommuner/regioner må gis tillatelse å erverve eiendomsrett til konsesjoner gratis.
Kystpartiet går inn for en meget restriktiv bruk av havbeiteloven. Kystpartiet vil ha økte ressurser til forskning på nye og gjerne hardføre marine arter som kan øke verdiskapningen i oppdrettsnæringen.
Etablering og plassering av havbruksanlegg skal ikke føre til urimelige konsekvenser for andre kystaktiviteter, spesielt låssettingsplasser, seilingsleder og friluftsaktivitet. Dog har det allerede oppstått så store arealkonflikter mellom tradisjonelle fiskerier og oppdrett, at dette må avklares. Kystpartiet går videre inn for at fremtidige kystsoneplaner skal utarbeides i nær sammenheng med havbruksvirksomhetene og fiskerinæringene.
2.1.4. Flåtestruktur
Kystpartiet vil verne om deltakerloven. Det er av avgjørende betydning at fiskerne er eiere av flåten. Kystpartiet er imot at eksterne kapitalinteresser overtar eierskapet i norsk fiskerinæring. Kystflåten skal spille en vesentlig rolle i norsk fiskerinæring.
Kystpartiet går inn for at kvotene, som er folkets eiendom, blir fordelt av Fiskeridirektoratet slik de alltid har blitt. Dette må skje innenfor deltakerlovens rammer. Deltakerlovens bestemmelser må opprettholdes slik at fartøy fortsatt skal være eid av fiskere med kunnskap, bakgrunn og kompetanse som er nødvendig for å betjene flåten på en økonomisk og sikker måte.
Kystpartiet vil arbeide for å opprettholde en moderne og variert fiskeflåte som er eiet av fiskerne. Dette er helt nødvendig for at vi i det hele tatt skal holde dagens nivå i våre fiskerier. En mobil og fleksibel flåte som driver helårsfiske etter flere arter, skal utgjøre hovedstammen.
Virkemidler:
- Skattebetingede fondsavsetninger for å styrke egenkapitalen.
- Innovasjon Norge får øremerkede rammer for tilskudd og lån til fornyelse av kystfiskeflåten, nordsjøtrålerne samt gjenoppbygging en ny og effektiv fangstflåte (selfangstskuter).
- Innovasjon Norge får de samme retningslinjer for finansiering av fiskefartøy som konkurranseutsatt, eksportrettet industri på land.
- Gjeninnføring av kondemneringsordning for eldre kystfiskefartøy.
- Fylkeskommuner får tilført fondsmidler som skal benyttes til fiskerifond av kystkommuner.
- Det avsettes mer forskningsmidler som kan benyttes for innleie av kystfiskefartøy til forskningsfangst.
- Det skal ikke gis støtte fra Innovasjon Norge til havgående fartøy som driver utelukkende ombordproduksjon og levering direkte til utlandet.
- Det skal avsettes fond som skal gå til stipend for ungdom som ønsker å utdanne seg innen fiskerirettet virksomhet.
- Det må opprettes et fond som gir ungdom mulighet for økonomisk støtte og/eller rimelig lån ved kjøp av fartøy og kvoter. Disse midlene skal forvaltes av fylkeskommunene.
2.2. Havner
Egnede havner er en forutsetning for at vi kan videreføre våre tradisjoner for sjøveis transport og effektiv utskipning av de varer og tjenester som vi produserer på kysten. Det må være ett minstekrav at dybdeforholdene i havnene hvor det foregår fiskeleveranser skal være tilpasset all fartøytransport. Nettverket av fiskerihavner i regionene må ses i nær sammenheng med regionenes eller kommunenes hovedhavner. Containertransport blir stadig viktigere for bedriftene som eksporterer sine ferdigvarer. Derfor må havnene i større grad tilrettelegges for dette. Bevilgninger til fiskerihavner og fiskeriserviceanlegg må økes kraftig for å bedre rammebetingelsene for bedriftene.
2.3. Skipsfart
Skipsfart og tilknyttede næringer er Norges mest fullstendige og mest internasjonale ansamling av næringsvirksomhet. Maritim virksomhet har alltid vært grunnleggende for kystsamfunnene. For å bevare den totale ansamling av næringsvirksomhet, er det nødvendig å opprettholde nøkkelvirksomheten, skipsfart, som norsk næring med norske arbeidsutøvere i alle ledd.
Nettolønnsordningen må innføres i skipsfartsnæringen. Innenfor EU er nasjonale støtteordninger for å sikre nasjonale sjøfolk bygget opp, mens refusjonsstøtten i Norge er bygget ned. Dette skaper et negativt konkurranseforhold for norske sjøfolk. Erfaringene med en bevilgningsordning som refusjonsstøtte tilsier at ordningen legges om til en nettolønnsordning tilsvarende det som er etablert i andre europeiske sjøfartsnasjoner. En slik omlegging vil sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet. Uten norske sjøfolk vil vi i løpet av relativt få år ikke kunne ivareta de nødvendige arbeidsoppgaver som følger med å være en kystnasjon.
Norge vil ikke i overskuelig fremtid ha norsk arbeidskraft om bord som uten støtteordninger er konkurransedyktige med omverdenen. Arbeidskraft fra lavlønnsområder vil under alle omstendigheter være rimeligere enn norsk arbeidskraft, men det må være et mål for norsk skipsfartspolitikk å være konkurransedyktig innenfor EU-regelverkets grenser, både i forhold til rederivirksomhet, skipsbygging og sjøfolk. Norske rederier og fartøyer under norsk flagg skal ikke beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnitt for tilsvarende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner. Den direkte tilskuddsordningen til skipsbygging er fjernet både innenfor EU og i Norge. Nye støtteordninger som etableres innenfor EU, må følges opp med tilsvarende ordninger i Norge.
Kystpartiet mener at dagens system med alternative utdanningsløp for å bli skipsoffiserer må videreføres. Dette innebærer av man må styrke den maritime utdanningen ved de fiskerifaglige videregående skolene og fagskolene samt lærlingordningen.
Norge trenger også arbeidskraften som folk i underordnet stilling uten høyskoleutdanning representerer. Kystpartiet vil derfor arbeide for at helheten i det maritime Norge videreføres gjennom internasjonale konkurransedyktige rammevilkår for alle kategorier sjøfolk. Dette er en forutsetning for å kunne gi lærlingplass på norsk bemannede skip for nye sjøfolk under utdanning.
2.4. Verftsindustrien
Skipsverftsnæringen må sammen med forskningsinstitusjoner tilføres midler til forskning, utvikling og modernisering av næringen. Norske skipsingeniører og norske maritime forskere er blant de fremste i verden. Det er en stor ressurs som Norge må ta vare på og utvikle enda mer. Det enorme potensialet gjør at man kan få en enorm utvikling i skipsverftsindustrien, som for en stor del er lokalisert langs kysten. Norsk verftsindustri holder et mye høyere kompetansenivå enn konkurrentene i EU. Derfor må vi ikke tillate at EU eller EFTAs overvåkingsorgan ESA strammer til konkurranserammene og verftenes vilkår for å undergrave de norske skipsverftenes konkurransekraft. Innenfor EU-regelverket er det etablert andre støtteordninger for å stimulere til kompetansevekst og teknologiutvikling. Tilsvarende støtteordninger må etableres i Norge, og disse må aldri være dårligere enn høyeste nivå for støtte som tillates innenfor EU.
Norske kystfraktefartøyer har en høy gjennomsnittsalder og tilfredsstiller i liten grad dagens krav til miljø og teknologi. Dette er et resultat av langvarige negative konkurranseforhold for næringen. Støtteordninger til flåtefornyelse kan gjøres betinget av teknologiutvikling knyttet opp til norske verft. Dette vil sikre oppdragsmengde i verftsindustrien og på sikt gi mer miljøvennlig sjøtransport på moderne kystfraktefartøyer som er tilrettelagt for lærlinger. For å hindre store svingninger i ordretilgangen, må ordninger som etableres ha en viss langtidsgaranti. Forutsigbare rammer for næringslivet er den beste garanti for næringsutvikling, jobbsikkerhet og stabilitet i lokalmiljøet og i enkeltmenneskers hverdag.
For å hindre at gamle skip selges og kommer tilbake til kysten som konkurrenter under annet flagg, bør sikkerhetsreglene innskjerpes og det bør det innføres en kondemneringsordning knyttet opp til bruken av støtteordninger for teknologi og kompetanseutvikling.
Det er et mål at større del av transportarbeidet går over sjø. Den forventede volumveksten i havbruksnæringen vil øke godsmengden som skal transporteres fra kysten til markedene i et omfang som bare kan møtes gjennom bevisst transportplanlegging som styrer transporten utenom pressområdene i østlandsregionen.
Sjøtransport er mer miljøvennlig, mindre ressurskrevende og mindre ulykkesbelastet enn landeveistransport. En vridning av transporten fra hjul til kjøl vil dessuten redusere behovet for veibygging i pressområdene på Østlandet.
Etablering av nye oppdrettsarter med stort behov for rask transport til markedene byr på nye utfordringer for skipsverftene. Det vil bli behov for nye skipstyper med annen type utvikling og teknologisk nyvinning enn det som er i bruk i dag.
Kystpartiet vil at staten gjennom et miljøfond skal oppmuntre til utvikling av maskineri som kan nytte alternative energikilder som f. eks. naturgass. Gjennom kanalisering av forskningsmidler til det næringsliv som bygger og bruker skip, må Norge være i forkant i forhold til utvikling av nye skipstyper og øvrige teknologiske nyvinninger, så som fart og skipstype. Norsk skipsnæring må gis minst like gode rammevilkår som våre konkurrenter.
2.5. Kystforvaltning og sikkerhet
(Norges kystforvaltning er uoversiktlig og lite rasjonell fordi den i dag utøves av ca. 10 forskjellige departementer og rundt 25 statlige etater/direktorater.)? For å kunne oppnå en bedre koordinering av de maritime forvaltningsoppgavene, og dermed en effektivisering av ressursutnyttelsen, bør derfor et eget Kystdepartement opprettes. Det må tilføres nødvendig kompetanse. Kystdepartementet må bl.a. omfatte Kystdirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Sjøkartverket og bør pålegges et meget nært samarbeid med Forsvarsdepartementet (Sjøforsvaret), Justisdepartementet og Miljøverndepartementet (SFT).
Utvidet oppmåling/kartlegging av alle norske farvann må gis høy prioritet. Det samme gjelder arbeidet med oppdatering og digitalisering av sjøkartene. Tilstrekkelige midler til forbedret oppmerking av de mest trafikkerte seilingsledene må skaffes til veie snarest. Værvarslingstjeneste for skipsfartsnæringen og fiskeflåten må styrkes.
Lostjenesten må gis tilstrekkelige midler til å kunne ivareta nye oppgaver og økt aktivitet og losutdanningen må styrkes.
Kystpartiet går inn for at det innføres skjerpet losplikt i indre seilingsled. Fartøyer i transitt som fører olje, kjemikalier, atomavfall og annen miljøfarlig last skal henvises til spesielle seilingskorridorer som må legges i betryggende avstand fra våre fiskefelt og sårbare steder langs kysten. Disse korridorene skal overvåkes og kontrolleres av norske myndigheter, der vi mener at Sjøforsvarets kystradarkjede og Kystvaktens og Marinens fartøyer skal spille en sentral rolle.
Arbeidet med å bygge ut trafikksentraler må gis høy prioritet.
Kystpartiet vil arbeide for generelt å bedre sikkerheten i våre kyst- og havområder ved aktivt å bruke den etablerte nasjonale kompetansen innen sjøsikkerhet. Sjøforsvaret/Kystvakten, Luftforsvaret, Redningsselskapet, hovedredningssentralene, trafikksentraler, videregående skoler, høgskoler, kystradiostasjoner og bemannede fyr vil være viktige ressurser i denne sammenheng. Nåværende kystradiostasjoner med tilhørende servicetilbud må opprettholdes. Ytterligere avbemanning av fyr skal ikke skje. Ingen automatikk kan erstatte den menneskelige faktor.
Kystpartiet anser det som svært viktig at det i alle norske farvann gis full dekning med kommunikasjonssystemer som kan betjene alle typer fartøyer (inkl. fritidsbåter).
Kystpartiet mener at det snarest må etableres og utvikles en effektiv slepebåtberedskap langs kysten for å håndtere farlige situasjoner som vil kunne oppstå i forbindelse med transitterende fartøyers feilnavigering, motorhavarier og lignende. Sette i forhold til trafikken med oljefrakt fra Barentshavsområdet og nedover langs kysten, er beredskapen katastrofal. Den statlige støtten til Redningsselskapet må økes betydelig.
Norsk privat taubåtnæring må ha samme rammebetingelser som konkurrentene.
Ved forlis, ulykker og søk etter savnede personer på havet, skal en statlig maritim kommisjon kartlegge årsak og definere ansvar for å bidra til større sikkerhet for alle sjøfarende.
Kystpartiet vil utrede en norsk Kystvakt-ordning som inkluderer deler av sjøredningstjenesten til Redningsselskapet samt Bruksvakten og det indre kystoppsynet.
Fondet for søk etter omkomne i sjøen må styrkes, og ordningen tilknyttet sertifisering av redningsdykkere må videreføres.
2.6. Små og mellomstore bedrifter
Norge er fra historisk tid basert på enmanns, små og mellomstore bedrifter. Dette har vært distriktenes plattform og skal være det i fremtiden.
Etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter er nøkkelen til økt sysselsetting og livskvalitet for folk. Spesielt gjelder dette de bedrifter som skaper kvinnearbeidsplasser. Blant de viktigste små og mellomstore bedrifter finner vi handelsbedrifter, turistforetak, fiske- og fangstfartøy, fiskeindustri, havbruk, møbel- og håndverksbedrifter, og mekaniske bedrifter osv. Bedrifter som inngår nettverkssamarbeid gir økt verdiskapning på tvers av bransjene.
Lokalt privat eierskap med eiere som er interessert i utviklingen av egne lokalsamfunn, er av vesentlig betydning for stabil bosetting og positiv utvikling i lokalsamfunnene. Statlige investeringer i form av lån og tilskudd må gi rom for at industrien kan modernisere utstyr og anlegg.
Forskning, produktutvikling, kvalitetssikring og markedsføring må holdes på et høyt nivå og må rettes inn mot de områder og miljøer som skaper verdier. Kystpartiet har tro på at grunnforskning i større grad bør gjennomføres på internasjonalt nivå der miljøene i flere land får tilgang på aktuelt materiale.
Forutsigbare økonomiske rammevilkår er nødvendige for at næringsvirksomheter skal kunne utvikle og overleve i konkurransemarkedet.
Norske oppfinnere må få lettere tilgang på offentlig støtte. Støttenivået må også økes betraktelig.
Transportstøtte til små- og mellomstore bedrifter som er etablert i distriktene er nødvendig for at disse skal få samme konkurransefortrinn som bedrifter i sentrale strøk.
Bedriftsbeskatningen i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark halveres i forhold til 2009-nivået.
2.7. Landbruk
Norge må bli selvberget med mat. Vi må produsere nok mat til å brødfø vår egen befolkning. Kystpartiet vil derfor ha en opptrappingsplan for landbruket. De siste 20 årene har vi hatt en landbrukspolitikk som har framprovosert en omfattende nedleggelse av både gårdsbruk og grender. Dette er en politikk som står i strid med Stortingets intensjon om å ha et sterkt distriktslandbruk som skal ta vare på både bosetting, matproduksjon, matvareberedskap og kulturlandskapet. Denne politikken må forandres, og landbruket som lim i norsk distriktspolitikk må styrkes. Norsk landbruk må opprettholdes i hele landet på en slik måte at vi er selvforsynte med norsk ren mat produsert av norske råvarer. Norsk landbruk har som hovedmålsetting å produsere mat. Derfor skal det være lønnsomt for bøndene å drive med matproduksjon.
Produktutvikling skal prioriteres. Økologiske produkter prioriteres i den grad det er etterspørsel. Bygdeutviklingsprogram som fremmer næringsvirksomhet, trivsel og mangfold, skal fortsatt støttes av Bygdeutviklingsfondet. Bøndene skal fortsatt eie og drive gårdsbrukene. Bo og driveplikten skal opprettholdes. Eiendomsretten og råderetten i landbruket står fast.
Den enkelte gårdbruker eller landskapsentreprenør har selv de beste forutsetninger for å vurdere egen drift. Små fjord- og fjellgårder, som er enestående for Norge, er vesentlige for bevaring av kulturlandskapet og bosettingen i distriktene. De er også en viktig del av norsk turistnæring. Norske gårdsbruk gjør naturen ren, levende og vakker. Derfor skal fellesskapet betale for landskapspleien i form av arealtilskudd og tilskudd til husdyr som også hindrer gjengroing og gjør naturen vakker og harmonisk.
Kystpartiet går i mot dagens landbrukspolitikk som har tatt bort tilskuddene til bønder med mindre produksjoner. Dette har gått hardt utover småbrukere i fjord og fjellstrøk. Norsk småfekjøtt kan bli et nytt og stort eksportprodukt, på grunn av renheten, og fordi norsk småfe går i flott og ren natur med et mangfold av naturlig fôr. Å tilbakeføre tilskuddene til de små småfebesetningene er naturvern i praksis. Samtidig som det vil bidra til bosetting i mange grender og bygder som er truet av avfolkning. På øyene og i kyst- og fjordstrøk er kombinasjonsdrift ofte det beste middel for fortsatt bosetting, og småskala landbruk må kunne drives i kombinasjon med annen næring. Det betyr at også prinsippet rundt begrepet "fiskerbonden" må kunne videreføres der forholdene ligger til rette for det. Et begrenset landbruk må også kunne drives i kombinasjon med oppdrett eller annen virksomhet. Disse enkle virkemidler vil bidra sterkt til at man kan bevare bosettingsmønsteret og utvikle kulturlandskapet.
I arbeidet med regionale verneplaner for landbruk, skogbruk og rovdyr må vedtakene tas av de folkevalgte, og vetoretten må overføres fra Miljøverndepartementet og Fylkesmannen til de lokale myndighetene og fylkestingene. Landbruksinteresser må prioriteres foran hensynet til rovdyr. Å ta bygdene på alvor og legge rammer for moderne beitebruks- og kulturlandskapspolitikk der samhandling og konfliktløsning er kjernebegreper, er nødvendig for en bærekraftig utvikling i bygder med beitebruk. Kystpartiet forlanger derfor en omlegging av rovdyrpolitikken. Trygghet for husdyrbøndene og bygdene må prioriteres fremfor fredning og økning av rovdyrbestandene. Bestanden av ørn har vokst og er stor i deler av landet. Av hensyn til sau og reindyrsnæringen vil Kystpartiet åpne for lisensjakt på ørn i områder der ørnebestanden er sterk og tåler jakt.
Kystpartiet skal arbeide for å opprettholde norsk jordbruk slik at vi får tilgang på ren mat. Kystpartiet vil følge opp regelverket i forbindelse med import av matvarer. Økt kontroll av matimporten står sentralt for å sikre at vi har trygg mat. Varedeklarasjonen må gi klare opplysninger om opprinnelsesland. Hjemlig produksjon av ren og trygg mat må i sterkere grad enn før oppfattes som et konkurransefortrinn.
Kystpartiet vil arbeide for at norsk landbruk skal gi forbrukerne produkter med høy kvalitet og til konkurransedyktige priser som sikrer matforsyning til hele landet, også utkantstrøk der matvarekjedene måtte vurdere det ulønnsomt å distribuere mat. Det skal være lov for bøndene å selge melk direkte fra gården og lage smør og melkeprodukter av upasteurisert melk. Merkereglene for husdyr må forenkles og bli dyrevennlige. Kystpartiet mener at veterinærtjenestene for bøndene skal være gratis.
Kystpartiet vil stimulere til investeringer og økt avvirkning i skogbruket. Avskrivningsordningene må gjøres bedre.
Kystpartiet vil:
- - ha en gjennomgang av tilskuddsordningene i landbruket med sikte på å styrke inntekstgrunnlaget for småbruk.
- - gjeninnføringe av statlige grøftetilskudd i jord- og skogbruk.
- ha en evaluering av kvotesalgsordningene innenfor landbruket.
- - via Innovasjon Norge gi mulighet for lån og tilskudd til bruksutbygging og investeringskostnader for nyetablering og produksjon av lokale merkevarer eller andre tilleggsfunksjoner som kan styrke gårdbrukernes økonomi.
- - via Innovasjon Norge tredoble potten til nybygg av forskjellige driftsbygninger samt miljørettet tiltak.
- - via Innovasjon Norge å gi økte tilskudd og legge forholdene til rette for videreforedling og markedsføring av gårdsprodukter av økologiske og ikke-økologiske produkter.
Vi er positive til mobile slakterier. En slik kortreist matproduksjon gir optimal dyrevelferd, og bedre kjøttkvalitet, større trivsel og mer igjen til bonden.
2.8. Reiseliv
Stadig mer fritid og økt reiseaktivitet for folk i store deler av verden, gir vår reiselivsnæring større vekstmuligheter. Kysten, fjorder, fjell og fossefall med sine spennende landskap gir store muligheter for å utvikle flere helårige arbeidsplasser.
Reiselivsnæringen må ha forutsigbare økonomiske rammevilkår slik at de varierende virksomheter med sine lokaliteter kan tilpasse seg regelverket. Her ligger det store potensialer for sysselsetting og arbeidsdeling mellom reiselivsvirksomheter og annen næringsvirksomhet.
Kystpartiet vil ha avgiftsreduksjoner som kan stimulere til økt turisme. Vi vil evaluere hvordan momsen har virket inn på norsk næringsliv, også turistnæringen, og eventuelt fjerne momsen som en del av den nye skattepolitikken. Nåværende skjemavelde er et stort hinder, som må reduseres.
Turisme skal drives på lokalbefolkningens premisser og skal ikke være til hinder for utvikling av lokalt næringsliv.