søndag, 17 desember 2017 12:07

Fiskeriminister i samfunnets tjeneste?

Fiskeriminister Per Sandberg gav firmaet Klo på Myre dispensasjon fra deltagerloven, for at firmaet kunne overta eierskapet av en fiskebåt på under 15 meter. Begrunnelsen var visstnok at firmaet eide 49 prosent av fartøyet fra før, og de var avhengig av dette fartøyet for å videreføre fiskekjøp på Myre………..

 

Og det var usikkert om de ville fått denne fisken om de andre 51 prosentene ble solgt til andre. Dette fartøyet har noe over 200 tonn torsk gjennom sine kvoter, i tillegg til hyse og sei. Det virker for meg noe underlig at disse 200 tonnene med torsk, pluss hyse og sei skal være utslagsgivende for videre drift i et firma som har drevet fiskekjøp gjennom flere generasjonermen jeg skal la den saken ligge.

 

Skal komme samfunnet til gode
Flere har vært og uttalt seg i etterkant av denne dispensasjonen fra deltagerloven. deriblant fiskeriminister Per Sandberg. Jeg tar meg selv i å undres på om Per Sandberg egentlig forstår sin rolle som fiskeriminister, gjennom mange av hans utspill? 

 

Sandberg, som fiskeriminister, skal jo se til at våre fiskeressurser skal komme hele Norges samfunn til gode, noe jeg mistenker at han i beste fall ikke er klar over. Han har kanskje ikke lest hvilket mandat han har?

 

Med det siste utspillet har han, i verste fall lagt til rette for at man om noen få år opplever at norske fiskeressurser er havnet på «utenlandske hender», gjennom utenlandske eierandeler i norske selskaper som er på børsen. Jeg tror jeg kan forutsi at EU vil komme og kreve sin rett til et slikt innpass, med argument om at det skal være «lik konkurranse», og like rettigheter for EU-innbyggere, og vise til EØS-avtalen, en avtale som i realiteten har lagt oss under EU’s lover og regler.

 

Historisk kunnskap. 
Geir Ystmark har uttalt seg positivt omdenne dispensasjonen, det samme harInger Marie Sperre i «Sjømat Norge», ogde argumenter, i likhet med Sandberg,med «jevn tilgang på råstoff hele året».Er det noen som kan fortelle meg omdisse personene er helt uten historiskekunnskaper Siden ingen kan svare megmed en gang, tar jeg meg den frihet å fortelledisse personene en historie.

 

 

For noen tiår tilbake foretok våre myndigheter et grep for å sørge for «sikre jevne leveranser av råstoff til fiskeindustrien hele året», de delte ut et stort antall trålkonsesjoner med leveringsplikt til spesifikke lokalsamfunn langs kysten. Denne ordningen fungerte godt i flere tiår, helt til Røkke &Co fikk hånd om disse trålerne gjennom oppkjøp av landanlegg langs kysten som disse trålerne tilhørte. Hva som skjedde da tåler visstnok ikke dagslys, har ettertiden vist, samt at INGEN rikspolitikere ønsker å ta tak i det, eller ta ansvar for det som skjedde! Og dette gjelder uansett politisk farge…….

 

I privat eie 
Disse trålkonsesjonene er i dag i privateie, og med det mener jeg at ingen får lovå blande seg inn i disponeringen av dissefangstene, eller hvem som står som eiere.De leverer sine fangster til det som måttepasse bunnlinjen i aksjeselskapenes regnskapbest !

 

Mitt spørsmål til Per Sandberg, Geir Ystmark og Inger Marie Sperre er derfor følgende:

 

Hvorfor har ingen av dere stått på barrikadene for at fangstene fra disse trålerne blir disponert til samfunnets beste, og at disse trålkonsesjonene blir brukt til det de var ment som, nemlig «sikre jevne leveranser av råstoff til fiskeindustrien hele året» ? Er ikke den dispensasjonen Sandberg går inn for en tilrettelegging av at våre naturressurser kan selges ut av landet, siden «unntak» har vist seg å ble «regelen» i norsk fiskeriforvaltning?

 

Fisker Per Roger Vikten
leder i Kystpartiet i Nordland

 

Innlegget har vært publisert i blant annet Fiskeribladet

Bilde: Ejander på Wikimedia Commons

 

 

tirsdag, 24 oktober 2017 15:20

Norge og krigen i Syria

Kystpartiet mener det er viktig å ta opp til debatt hvordan Norge har forholdt seg til krigen i Syria. Dette for å forhindre at Norge i tiden fremover handler på et vis som bryter med folkeretten og har negative konsekvenser.

 

«Hva i huleste er det dere holder på med?» uttalte folkerettsjuristen Cecilie Hellestveit til Dagbladet 11. januar i år. Bakgrunnen er at den norske regjeringen i mars 2012 anerkjente den såkalte Nasjonalkoalisjonen som rette representant for det syriske folk.

 

Her er det en god idé å stoppe litt opp og tenke over hva dette innebærer. Det innebærer at Norge anerkjente en opposisjon som med våpen i hånd kjempet mot et regime vi og FN anerkjente. 

 

Støtte til grupper som fører en væpnet kamp i Syria har flere sider ved seg. En side er den folkerettslige, at Norge på denne måten griper inn i en suveren stats indre anliggender. Det viktigste er imidlertid hva konsekvensene kan bli av en vestlig støtte til opposisjonsstyrkene i Syria. Hva har norske myndigheter visst om hvilke krefter, IS eller andre, som vil tjene på en slik støtte?

 

Etter at USA i april i år. angrep Syria med raketter, var utenriksminister Børge Brende raskt ute med å uttrykke forståelse for USAs reaksjon. Det ble vist til det grusomme gassangrepet som Assad-regimet angivelig står bak. For å kunne forsvare et slikt angrep mot Syria, er det ikke nok at Assad har gjort seg skyldig i forbrytelser. Hvis et slikt angrep er egnet til å forlenge snarere enn å forkorte krigen og lidelsene i Syria, har det ingen berettigelse.

Det er på tide at norske politikere viser større forståelse for farene ved ukritisk å støtte militærmakt mot regimer vi har grunn til å mislike, og om nødvendig protesterer – også overfor våre allierte. 


Bilde: Wikimedia Commons

fredag, 08 september 2017 16:51

Bedre innvandringspolitikk uten EØS

Bjørnsjøen i NordmarkaInnlegget under stod på trykk i pairutgaven av Budstikka, lokalavis for Asker og Bærum, mandag 7. august. Det er skrevet av Erik Strand, Kystpartiets 1. kandidat i Akershus.


Bedre innvandringspolitikk uten EØS


E
rik Strand


Som en følge av norsk medlemskap i EØS er det i dag fri arbeidsinnvandring fra EU-land. Kystpartiet er av flere grunner for å melde Norge ut av EØS. Her vil jeg fokusere på den siden av saken som gjelder innvandring. Fri arbeidsinnvandring mellom land med vidt forskjellig økonomisk utgangspunkt vil gjerne føre til en strøm av mennesker til de rikeste landene. Innvandringen har først og fremst ført til befolkningsvekst i de delene av landet som fra før er tettest befolket. Slik sett bidrar EØS-avtalen og fri arbeidsinnvandring til en unødvendig økning i befolkningspresset i Asker og Bærum.

 

En annen side av saken er at fri arbeidsinnvandring bidrar til å tappe fattige land for noe av den beste arbeidskraften. Slik sett kunne det midlertidig opphold til utenlandske arbeidere i noen tilfeller vært mere fornuftig.

 


Et innlegg med omtrent samme innhold er også blitt publisert i Nesoddpostens  side for leserinnlegg på Internett. Derimor har et lignende innlegg tidligere ikke blitt tatt inn på Østlandets Blads og Romerikes Blads debattsider på Internett. Henvendelser til disse avisenes redaksjoner med spørsmål om begrunnelse er ikke blitt besvart.


Bilde: Wikimedia Commons

 

Side 6 av 14